«Det största brott föräldrar

kan begå mot sina barn

är att ha glömt

sin egen barndom»

 Aksel Sandemose

2024

Onsdag 24.

Det skjer også en tillknytningsprosess mellom mor og barn under svangerskapet. Det vill si i magen til mor, som er vår første bolig - og for våre liv - vår aller viktigste bolig.

«Samspillet mellom mor og barn skaper bindende mønstre allerede i livmoren. Disse båndene spiller en avgjørende rolle i utviklingen av hjernen.

Både personlighet og selvkontroll er allerede påvirket før fødselen».

Franz Ruppert, «Barndomstraumer» fra 2014 (!)

Mandag 22.

«I barnets lek som gjør det umulige mulig finner jeg tilbake til min egen barndom. Virkeligheten lever inni oss. Alt utenfor er bare doping oog juks».

Helge Hagerup (1934-2008)

Fredag 19.

Vi lider av araknofobi

frykten for vår egen

kraft ...

Torsdag 18.

For ikke å fortsette med
å produsere nye mennesker

som fra begynnelsen
av sitt liv

blir avstengt
fra seg selv

må vi ta betydningen av MOR
på alvor

Moder Jord har nok til alle
men ikke til alles grådighet!

Mandag 15.

Livmoren, ny bok i vinduet på Norli, skrevet av en jordmor.

Barndomstraumer (F. Ruppert): «Intet annat organ er så tett knyttet til kvinnelighet og moderlighet som livmoren, selv om mange kvinner ikke er så bevisst på det».

Det er der livet starter!

Fra sammensmeltningen av egg- og sædcellen, og de første tre årene.

Forstår vi dette, forstår vi også hvordan barn blir psykisk syke. Hvordan mennesket utvikler seg til mordere.

Det handler om ny kunnskap og forståelse for

SAMMENHENG!

Søndag 14.

«MÅ HA SØVNPILLER,

dobling av søvn - og beroligende midler til barn og unge».

De oppsiktsvekkende tallene viser at nesten 20.000 barn og unge får beroligende midler og søvnmedikamenter. Dagens tall er dobbelt så høyt som fra ti år tilbake.

Under ekspertenes beste sove-råd til de forskjellige aldersgrupper, står det ingenting om årsak. Ingen lurte på HVORFOR barn sover dårlig.

Dette stod i VG i 2015.

Og i 2024 ...

Mandag 8.

Vi holder fremdeles øynene lukket ...

Hva sa han den gangen i rettssalen i 2012?

«Den som styrer krybben, styrer verden».

Jeg styrte krybben. Jeg var et dømmende menneske som ble en eksplosiv mor. Jeg styrte krybben, og jeg vet nå hvorfor.

Vi må alle vite hvorfor. Det er smertefullt, men vi må.

Kollektivt har vi en enorm makt.

1. Påskedag

Vi lukker øynene for sammenheng.

Symbolsk for denne tiden barn vokser opp, er foreldre med babyen i sele på brystet. Mine barn hang vendt mot oss. Det er unntaket i dag.

Uten blikkontakt ...Hva har da det lille barnet å holde fast i ... inni seg ...

Påskeaften

Kroppen husker alt den har opplevd.

ACE-studien (Adverse Childhood Experience) bekrefter siden mange år tilbake, at traumatisering av barn får konsekvenser senere i livet; økt risiko for psykiske forstyrrelser, fysiske sykdommer og redusert levealder.

I dag ser vi konsekvensene av den tidlige traumatiseringen. Barn far illa, som det så vakkert heter på svensk.

Mennesker, barn, ungdom, voksne og eldre lever uten grunn-mur i sine liv. Altfor mange med oppdemt sinne og hat. 

Langfredag

Den første rapporten om vold og helse i verden kom fra Verdens Helseorganisasjon i 2002.

«All absurd oppførsel

har sine røtter i barndommen»

Alice Miller

«Det overgripere frykter mest, er sannheten, derfor lyver de. De undertrykker sannheten med alle midler de har til rådighet. / ... / Vold blir mer og mer deres favoriserte traume- overlevelsesstrategi».

Min KROPP MITT TRAUME MITT JEG

Franz Ruppert

Harald Banzhaf (2017)

Tirsdag 26.

«FRED PÅ JORDEN

BEGYNNER I LIVMOREN»

Franz Ruppert

Torsdag 21.

Det handler ikke intellektuelt om å klare og forstå det som ble/ blir gjort, men hvordan det er mulig.

Hvordan, kjære Leser, er det mulig at jeg, et uskyldig barn, ble oppdratt til et dømmende menneske og en eksplosiv mor. Og han til en massemorder?

Vi må få ny bevisst kunnskap om de skjulte kildene til vold. Vi må innse at vi ikke fikk den uselviske kjærligheten av vår mor. Det var hennes behov, ikke våre.

Alt handlet om mine udekkede behov, fra min egen barndom.

Ting tar tid. Men nå tvinges vi til å åpne øynene for det som skaper vold og drap, også i vårt (lille) land.

Tirsdag 19.

Diagnosen autisme er gammel kunnskap.

Det lille barnets grunnleggende psykiske natur - formes allerede i magen til mor - av hennes følelser.

Enkelt sagt handler autisme om symbiose i et samspill, som ikke fungerte.

Mandag 18.

«Troen er den høyeste kraft i et menneske»

Søren Kierkegard (1813-1855)

Livskraften er for meg lik Gud, eller hvilket ord du bruker på denne sterke kjærlighetskraften, som styrer Universet. Vi er en del av den.

Den kraften ble vi født med. Det inngir håp for da finnes den inne i hver enkelt av oss, det vil si i barnet ´på innsiden´. Når vi forstår dette, gir det oss en kollektiv makt til sammen å forandre samfunne. For hvem er samfunnet? Hvem er Staten? Hvem er «utviklingen»?

Hvem har definisjonsmakt? Det er mennesker bak alt.

Fredag 15.

Jeg jobber med utstillingen. «Forholdet mellom mor og barn skaper den samme indre psykiske dynamikken overalt», leser jeg i «Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn?»

Det er godt å vite at det finnes mennesker som Franz Ruppert, med flere. Og at kunnskap om IoPT sprer seg utover landet.

Onsdag 13.

«Svekkes bevisstheten om at

ethvert menneske angår oss som menneske vakler både kultur og etikk

Da er den videre utvikling

i retning av ren umenneskelighet

bare et spørsmål om tid»

Allbert Schweitzer (1875-1965)

Tirsdag 12.

Når skal vi begynne å interessere oss for spørsmålet om hvorfor barn blir yngre ...

Alle mennesker - også barn - har samme verdi og skal møtes med den samme respekt. 

Men ikke mange voksne (umodne barn) har vokst opp med respekt for seg selv og sin egen person. Da ligger det i sakens natur (i kroppen) at vi ikke kan ha respekt for verken naturen, for dyrene eller for våre medmennesker.   

Det er søndag 10.

Vårt URBEHOV - å bli sett og elsket  - uten forbehold - kroppslig og fysisk nærhet

til MOR - er helt grunnleggende for en sunn fysisk, psykisk og mentalt utvikling.

Verdens kaos vitner om at kunnskap om mors betydningen de første årene av et menneskets liv, er ikke-eksisterende!

Lørdag 9.

Vi må begynne å snakke

om

barnet og mor

om

enheten mor barn

om 

likeverd

mor - barn - far

Respekten

for

menneskelivet

har sine røtter i

en tilgjengelig mor

den første

viktigste tiden

i menneskets liv

Fredag 8.

Barnet ble ofret på likestillingens alter.

Det er forstemmende å se hvordan de små menneskene behandles, når de har kommet ut av mors kropp. Fra unnfangelsen og i ni måneder, er det lille menneskebarnet knyttet til mor, den viktigste personen i livet vårt.

Men samfunnet har aldri lagt til rette for enheten mor-barn. I de formative årene plasseres de i oppbevaringsinstitusjoner. Og utsettes for enorm indre stress og forstyrres i sin psykiske utvikling. 

«Som vi har sett, fører tilknytningsprosesser til at foreldre uunngåelig overfører sine egne psykiske problemer til barna. Det betyr at psykiske traumer påvirker flere generasjoner», skriver dr. Franz Ruppert i «Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn?»

Det handler om sammenheng.

Torsdag 7.

/ ... / Ingen spurte om hvorfor han hadde blitt sånn

Ingen spurte etter henne om

hvordan hun hadde det inni seg / .../

fra mitt dikt Påminnelse fra 2011.

Hvorfor og hvordan vi blir sånn, er utgangspunktet for min utstilling på Amalie Skramshus i Bergen

torsdag 4. april - mandag 29. april.

Mandag 4.

Filmen «Dunne: Part Two» er en mesterlig sci-fi opplevelse og en advarsel om hvordan tyranner blir født», Aftenposten lørdag 2. mars. 

Eller sagt med psykoanalytiker Alice Millers ord:

«Når jeg henviser til en forbryters eller massemorders barndom gjør jeg det ikke for

å vekke medlidenhet med et monster

men kun for å beskrive

hvordan monsteret blir til gjennom å vise hvordan man kan gjøre

et uskyldig barn til

et tvers igjennom ondt menneske»

fra boken «Den forbudte viten»

Lørdag 24.

Det skrives mye om den kunstige intelligensen (KI). Svært lite om den menneskelige ...

Vi må våkne!

Fredag 23.

Det finnes ingen annen utvei enn at vi - menneskene - endrer vår bevissthet om oss selv og vårt forhold til alle andre livsformer.

Onsdag 21.

«Allerede for åtti år siden påviste legen Lester Warren Sonntag en sammenheng mellom alvorlig stress hos gravide og hyperaktivitet hos fosteret, som ofte vedvarte etter fødselen og videre opp gjennom barndommen (referert i Ferreira 1965. Særlig etter 2011 har dette forskningsfeltet eksplodert», Nils Eide Midtsand.

Til tross for kunnskap; samfunnet fortsetter å holde øynene lukket for bestemte sammenheng.

Og de utrygge voldelige barna blir yngre og yngre ...

Tirsdag 20.

«Lykken er ingen endestasjon

men en måte å reise på»

Margaret Lee Runbeck (1905-1956)

Mandag 19.

Kunnskap om sammenheng.

Hvordan kan en bestefar ta livet av sine barn og barnebarn?

«Mennesker som sitter fast i en innvendig overgriper-offer-spaltning, kan i grunnen bare velge mellom eksplosjon og implosjon - begge deler fører alltid til enda mer (selv)ødeleggelse».

I 2012 lukket vi øynene og døren til rettssalen. Vi var redde for sammenheng, for da handlet det plutselig også om oss. Men skal vi noengang kunne forstå bestefarens uhyrlige gjerninger, forstå det umenneskelige som skjer - og har skjedd gjennom århundrer - må vi åpne øynene, og - til tross for Smerten - holde dem åpne.

Det kreves innsikt og ny kunnskap om oss selv - om den viktigste perioden i livet.

Men vårt traumatiserende samfunn er lukket for bestemte sammenheng. Teknokrater er ikke interessert i kunnskap om det lille mennesket - og stadig flere og yngre traumatiserte forvirrede psyker produseres.

«Derfor overrasker det ikke når traumeovergripere blir demente i alderdommen».

Det umenneskelige på alle nivåer skjer overalt i økende tempo.

Når skal du åpne opp for egen innsikt, om deg selv som en del av? Og ta til deg når grunnlaget for det gode i mennesket starter? Det starter helt i begynnelsen i mors mage og legges i de to første årene.

Verdens kaos påminner oss om ansvaret vi har for vårt eget indre kaos.

(Sitatene er fra dr. Franz Rupperts bok, «Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn?»)

Torsdag 15.

Om vår kultur skal overleve, vil alt fra nå handle om folkeopplysning, og om vår kollektive makt.

Hvem skal drive folkeopplysning? Hvem skal løfte den kollektive makten?

Det skal vi! Vi som forstår at det som skjer med Moder Jord handler om oss selv. Fordi vi er en del av ødeleggelsene og kaoset. At klima, miljø, natur, krig, fattigdom, mobbing handler om grådighet.

Vi som forstår at årsaken har sine røtter i den mest kritiske og sårbare perioden i et menneskes liv.

(Den grenseløse utbredelsen av KI vitner om en parallell utvikling i umenneskelig intelligens).

Vi har sittet fast i den greske dualistiske kulturtradisjonens skarpe skille mellom kropp og sjel. Den har blitt ført videre av det kirkelige patriarkatets makt over mennesket (kvinnen). Sjelen din skal reddes, av oss, mens fraværet av kjærlighet, barmhjertighet, omsorg ... Ubalansen sitter i kirkeveggene. (Mor er bare med på julaften ...)

Frykt skaper avmakt og gjør oss små og sårbare (og lette å manipulere). Mens kunnskap om oss selv gir indre glød og styrke. Utfra innsikten om at det er vi som må forandre oss, begynner vi å ta kloke valg som forskyver vår menneskelige bevissthet over i et høyere gir.

Vår egen makt gir oss kollektiv makt - og dermed håp for barnas framtid på Moder Jord.

Onsdag 14.

Jeg blir stadig styrket i min tro og i mitt engasjement.

I Aftenposten i dag side 14:

«Vil redde verden i rettssalene.

En gruppe tenåringer vant en knusende klimaseier over staten Montana i USA».

«Grunnloven gir dem retten til et rent og helsebringende miljø».

I januar vant Greenpeace og Natur og Ungdom over staten i Tingretten i Oslo. «De hevdet at staten brøt loven da klimakonsekvensene av tre nye oljefelt ikke ble utredet godt nok».

Men hva gjør staten? De har anket saken! 

Hvorfor, når det retten gjør er å følge loven?

Det finnes bare ét entydig svar:

Mennesker/politikere som utgjør «staten», handler ut fra venstre hjernehalvdel som domineres av den maskuline driftens behov av prestasjoner, erobring og kontroll. Dette gjelder også kvinner.

Jeg har vært en av dem; et dominerende menneske, som ble en eksplosiv mor. Jeg hadde ingen balanse mellom de to hjernehalvdelene; mellom mine maskuline og feminine kvaliteter.

I følge professor Michael Gerrard, leder for et senter for miljøjus ved Colombia-universitetet i USA, er det to grunner til veksten i klimasøksmål, 2180 saker i

55 land:

1. alvoret med klimaendringer blir stadig tydeligere

2. politikerne vedtar stadig utbygging som truer fremtiden.

Mandag 12. februar

Siste del av NRKs dramaserie «Makta» ble sendt i går. Den kunne ikke bli avsluttet tydeligere.

For det handler ikke om politisk makt. Det handler ikke om venstre/høyre siden. Dagbladets kommentator Marie Simonsen skriver:

«Den utfordrer seerne til å se både historien på nytt og samtiden med nye øyne».

«Men her snakker vi om en serie som både er om og for det norske folk, og som på genialt vis i løpet av to korte sesonger, forteller hvordan det moderne Norge ble til og det gamle døde ut».

«Den sporer konfliktlinjer som fortsatt er høyst levende, og som vekker engasjement blant seere som knapt var født på den tiden».

Sagt med andre ord; «Makta» viser overgriper/offer-dynamikken i samfunnet. Hvordan vi traumatiserte mennesker er uten egen identitet og uten egen fri vilje. Og derfor er vi enkle å styre av mennesker med makt og penger. 

Det handler om kunnskap om oss selv.

Jeg anbefaler på det sterkeste boken med den presise tittel: «Hvem er jeg i et traumatisert og traumatiserende samfunn?», av dr Franz Ruppert.

En lærerrik bok som treffer tidsånden. 

I dag handler det mer enn noen gang om å øke bevisstheten og kunnskapen om oss selv, om vår menneskelige og åndelige intelligens.

Tenk over spørsmålene; Hvem er jeg? Hva er min oppgave mens jeg lever?

Livet ditt vil få et annet, et mer meningsfullt innhold. Tro meg.

Lørdag 10.

Ting tar tid. Men nå lurer jeg på (mer enn en gang har jeg lurt ... ) om jeg endelig står der i kraft av meg selv, dette eldre mennesket, som aldri har følt seg bedre :- )

Glede og takknemlighet er undervurdert, som så mange andre av våre følelser.

Vår største uutnyttede potensial - og det som vil redde oss - er kunnskap om oss selv og vår menneskelige kraft. Denne sterke kjærlighetskraft som de nyfødte småvekker i oss, når de kommer til Moder Jord. 

Den kraften ligger fast i enheten Mor Barn -  der alt liv har sin begynnelse.

Uten kjærlighet kan ikke det menneskelige beskyttes. Mer tydelig har vi, menneskene som lever nå, aldri erfart.

Så hva kan vi gjøre? Hva kan vi - hver og en av oss - sammen gjøre? Start med å se deg selv i speilet og dvel ved tanken på at det menneskeheten står overfor skrumper inn til konsekvenser av det vi opplevde  i barndommen.

Onsdag 7.

(Dr Franz Ruppert også står på bildet under januar. Det er med hensikt!)

91 % av 1-åringene gikk i barnehagen i 2016. Fremdeles finnes ingen bevissthet om konsekvensene av og skilles så tidlig og så lenge fra mor.

Og ingen kunnskap om identitetstraumet - alle traumers mor. I stedet knyttes identitet til tidlig FORTRENGT traumatisering i barndommen.

Personligheten i et menneske kan bare utvikles om barnet får utvikle sine egne evner, med støtte. men uten innblandning. Barnet følger naturens lover.

Vi kan ikke lære barn noe. Bare ødelegge det! Og det gjøres, systematisk. Som vi ødelegger naturen.

Mandag 5.

Jeg tenker på barna - og på hvordan samfunnet bidrar til å ødelegge nye liv.

Systematisk  produseres føylige mennesker som uten kunnskap om sin egen vilje og ansvar for sine liv.

Som kirken gjennom sin maskuline dominans holder menneskene nede.

Vi har fått mange tegn og advarsler. Vi ville ikke forstå at 22. juli handler om oss. Vi fortsatte vår dans rundt gullkalven.

Men nå innhenter virkeligheten oss. Kaos, lidelse og dramatiske endringer handler om vår menneskelige utvikling. Vår, din og min, utvikling. Begynn med å se deg selv i speilet.

Kjærlighetens bevissthet skal råde over menneskenes utvikling. Derfor er det de små menneske-Barna hovedpersoner i det som utspilles på Moder Jord akkurat nå.

Kjærligheten barna blir født med, er gitt de små menneskene som en gave. Men gaven er vanskelig å bevare i en barnefiendtlig verden.

Det er søndag 4.

Barneautisme har økt. Moren som ble intervjuet på Dagsrevyen i går, mente at årsaken til sønnens autisme handlet om det han hadde opplevd da han lå i magen. Lytt til moren. Hun vet intuitivt.

Barneautisme handler om traumatiserte mødre. Ikke fordi de vil traumatisere sine barn, men fordi de er ubevisste og det ikke finnes kunnskap om vår menneskelige psyke, som ikke kan skilles fra kroppen.

Den dagen vi tar tak i årsaken til 22. juli, har vi kommet langt.

Mandag 29.

«Hvordan staver man til kjærlighet», spurte Nasse Nøff Ole Brumm. «Det staver man ikke. Du kjenner det».

Torsdag 25.

Det er ikke første gang i menneskets
historie at menneskene blir offer for sin
egen grådighet.

Vi er igjen nære.

Men denne gangen,
vi kan redde oss

OM vi endrer vår
bevissthet om oss selv

OG vårt forhold
til andre livsformer.

Det handler om
å øke vår egen bevissthet
for å forstå hvordan
alt i livet henger sammen.

Onsdag 24.

Hva er det viktigste i denne tiden vi lever,
det absolutt viktigste?

Å FÅ KUNNSKAP OM OSS SELV!

Mennesket
vårt største uutnyttede potensiale.

Lørdag 20.

Kjærlighet

som lyset

som vannet

ingen hindringer

For vår overlevelse er

å tro på hva vi er

mer nyttig

enn hvorfor og hvordan

ANIMA MUNDI

verdens Ånd

kjærlighetskraften vi alle er en del av

fordi vi alle er

åndelige vesener

i kroppslig materie

Fordi vi alle

tilhører

én og samme

menneskehet

(Se også under «Hvem er jeg?»)

Tirsdag 16.

Det synlige og usynlige; det materielle og det åndelige i oss mennesker. Barnet tilfører ånd i den materielle voksne.To dimmensjoner av en og samme virkelighet.

Meningen med livet er utvikling mot en høyere bevissthetstilstand. Vi tvinges til forandring gjennom de dramatiske endringene i verden. Den guddommelige kjærligheten finnes i det ubevisste (barnet) i oss. Jo mer vi forstår av dette barnet vi en gang ble født til å være, men ikke ble, jo mer forstår vi hvordan alt i livet henger sammen med alt. Og vi kan leve uten frykt og uro.

«Menneskene burde ikke tenke

så mye på hva de skal gjøre;

de burde tenke på hva

de skal være»

Mester Eckhart

Tirsdag 9.

Med vår bevisste vilje skaper vi balanse mellom det feminine og det maskuline.

Når vi forstår vårt menneskelige potensiale, lar vi oss ikke lenger lede av maktens grådighet, som på 100 år har brukt det som vi kanskje kunne hatt i 1000 år.

Med vår økende bevissthet om oss selv og vårt forhold til andre livsformer, forstår vi at det vi tenker er det vi blir, og skaper rundt oss. Da blir alle de små flokkene (Per Fugelli), forent i én stor flokk (menneskehet).

Det er søndag 7.

Å ha noe å holde fast i, når verden omkring oss rakner ...

Tiden vi lever i handler om åndelig utvikling og

vår kollektive makt til forandring.

Og det er med oss selv vi må begynne.

«Sann kunnskap er erkjennelsen av at det som tilsynelatende er fast materiell virkelighet, er underbygget av en åndelig energi som verken kan måles eller rommes», Theolyn Cortens.

Lørdag 6.

Igjen har vi feiret at Jesusbarnet ble født. Han som ble født for å ta på seg straffen for menneskets synder. 

Kirken forkynner at Jesus ble født for å ta på seg våre synder gjennom sin lidelse og død på korset.

Dette er det sentrale i den lutherske kristendom, som er viktigst i Tyskland og Norden. Den evangeliske-lutherske kristendommen utgjør bare rundt ca. 10 prosent av verdens protestanter.

Martin Luther mente at det bare var Bibelen som skulle være kilden til den rette tro. Bibelen som er skrevet av menn, for menn til menn.

Hvem kan svare på hvorfor Bibelen ble revidert i år 342-420 e. Kr.?

En patriarkalsk kirke som er mer opptatt av Ordet, enn av mennesket, en kirke som ikke inngir håp, har ingen tiltrekningskraft. Mor Maria og Jesusbarnet ble usynliggjort allerede dagen etter.

Og dukker igjen opp ved påsketider. Da blir menneskebarnet Jesus korsfestet og vi fortsatter våre liv i nye ni måneder til neste julaften. Uten å vite hva Jesus gjennom sine handlinger viste oss ...

Hvor lenge skal kirken, hvor lenge skal vi holde øynene lukket, også for denne kjennsgjerning?

2023

«Det er ikke noe indre eller ytre

For det som er innenfor er utenfor»

Johann W von Goethe

Fredag 29.

Hva er det som får en 14-åring til å gå med kniv?

Og bli et menneskeBarn som tar liv?

Svar: Han mangler det helt grunnleggende, det som er menneskehetens fellesnevner; Å elske og å bli elsket.

Lille julaften

... for ingen barn som under oppveksten blir fylt av lys og kjærlighet, vil som voksen starte en krig, gå med kniv, drepe ...

Torsdag 21.

ALT

handler om fravær

av

betingelsesløs kjærlighet 

i barndommen

ALT!

Onsdag 20.

Igjen er det jul. Igjen er familien og kirken viktige. Igjen gjennomskuer den som kan se å tenke selv, kirkens pateriarkalske makt. For igjen - etter at barnet har blitt født i Betlehem på julaften - overtar «Ordet» dagen etter.

Ordet som ble kjød og tok bolig i blant oss, som det høytidelifg forkynnes.

Men var det kanskje «barnet» som ble til «kjød», uten at vi helt har forstått det, éen av de mange paradokser ...

I så fall vil det si selve troen på det mellommenneskelige Jesus Kristus ble født til verden for å vise oss ...

Mandag 18.

Vår frie vilje er grunnlaget for all utvikling.

Hvert menneske er sammensatt av den maskuline og feminine energi. For nesten tyve år siden var jeg hos en terapeut som sa at jeg måtte utvikle min kvinnelige side. Hun foreslo lenger hår, blonder, kjole; alt for å vekke de myke energiene.

Det tok sin tid å forstå at jeg fullstendig manglet balanse mellom det maskuline og det feminine. Jeg hadde overlevd min oppvekst med min hardhet, den som senere gikk ut over mine barn. «Mamma, du var ikke sint. Du var eksplosiv».

Menneskelig utvikling er det motsatte av krig.

Lørdag 16.

Kraften som ligger i det å oppdage - og gjennomskue - Sammenheng ...

Fra Salmenes bok 51:

Ja, med skyld ble jeg født

med skyld ble jeg til i mors liv

Vi går inn i julehøytiden der Jesusbarnet ble født av mor Maria, en kvinne .... Vi lever virkelig i en forvirret tid!

Martin Luthers Konkordiebok, som er den evangelisk - lutherske kirkes bekjennelsesskrifter, gir en innføring i den kristne tro formulert av Oldkirkens og Reformasjonstidens kirkefedre.

Det vi trenger i tiden vi lever, er en nytenkende kirke som river seg løs fra fornektelsens grep. En kirke som gjør seg fri fra kirkefedrenes sementerte dogmer!

En kirke som forstår mer. En kirke som formidler tro håp og kjærlighet.

Fredag 15.

Hver detalj i naturen

- et løv en dråpe

en krystall et øyeblikk -

er en del av helheten

og en del av det

som gjør helheten

perfekt

- Ralph Waldo Emerson

Å vite at også vi menneskeBarn, er en del av denne helheten, krever handling!

Er det derfor vi holder hendene for ørene, og øyne og ørene lukket, som det japanske ikonet med de tre vise apene ...?

Torsdag 14.

Det er mye om barn og psykiatri i avisene. Bare for noen år siden var det sjelden.

Men den erfaringsbaserte kunnskapen, den som er helt nødvendig for virkelig å kunne forstå de små menneskene - det vil si forstå oss selv og hvem vi er inni oss - er det foreløpig lite av.

For i en verden i kaos har denne kunnskap sine røtter! Moder Jord overlever, men hvor er vi på vei ...

Ennå har vi ingen innsikt i kraften om se den store Sammenhengen. For å vekke vår bevissthet om åndelighet, bidrar Durek Verrett med sin sjamanisme.

For ingenting skjer som ikke skal skje. Kluet i å være et menneskelig menneske, er å forstå dette faktum;

Vi er både materie og har en åndelighet i vårt vesen.

Det har tatt sine år, men nå er jeg glad og lykkelig for at jeg endelig forstår ...  :- )

Mandag 11.

Tanker fra natten

hans enkle ord

som var de festet

til murstener

 faller de

faller

innover

innover

og ingen

ingen kan

ingen kan lengre

vegre seg

Det er søndag 10.

Dette er dagen for utdeling av Nobels priser. Dagen for freds - og litteraturprisene.

Dette er starten for å begynne å se og forstå den kraften som ligger i sammenheng

sammenheng

samtidig

samme år

ingen tilfeldighet

for

det finnes

ingen

 ingen tilfeldighet

ingen

bare sammenheng

De to barna tar i mot sin mors pris for hennes kamp for kvinners - og menneskers rettigheter.

En pris til Jon Fosse som ser sitt forfatterskap i et nytt lys; som en åpenbaring. Så vakkert og med-rivende skriver han, vi treffes i vårt indre landskap.

Så vakkert beskrivende om mennesket, at han får Nobels litteraturpris. ... Det må få konsekvenser for kampen som må starte nå.

Kampen om å verne kjærlighetskraften de nye menneskene som blir født, født her i vårt eget land.

Det blir vår kamp!

DETTE ER

VEIEN

VI MÅ GÅ

DEN ENESTE

VEIEN

DETTE ER

VEIEN

TIL FRED

Fredag 8.

Jeg har tatt to ord fra sosiologien inn i mitt vokabulær, anomi som betyr normoppløsning og sammenhengskraft.

De passer fantastisk godt i tiden vi lever, eller skal jeg heller bruke ordet eksisterer. For hva vil det si å leve? Hva er et godt liv?

Jeg begynner med sammenhengskraft. Hvilken kraft det ligger i å forstå sammenhengen mellom det som skjer i begynnelsen av livet til de nye menneskene som blir født 

og

det som skje I DE SMÅ KROPPENE i løpet av de første femten årene ...

De små menneskene frarøves mors omsorg i den viktigste fasen i menneskelivet. Men vi fortsetter i konsekvensene UTEN å se denne sammenheng.

Hvilken enorm kraft det ligger i å forstå dette!

Tirsdag 5.

Kunnskap om mennesket, kunnskap om oss selv, hvorfor vil vi ikke vite hvem vi er og hvorfor vi lever? Vite hva som er meningen med liveene våre.

Krig, vold, mobbing, hærverk, drap; Hvorfor lurer vi ikke på årsakene til HVORFOR alt gjentar seg?

Vi vil ikke vite. Unntaksvis, noen tar seg tid til å ville vite. De fleste er mer opptatt av å leke, av å bli underholdt.

Leken blant voksne øker. Bare se på de utallige underholdningsprogram, lekeprogram, for de ubevisste umodne voksne. Voksne?

Men for barna i oppbevaringsinstitusjonen, det vi kaller barnehage, blir det gradvis mindre av den frie leken ...

Noen som ser en sammenheng her??

«Vi er alle fremmede i et fremmed land,

fylt av hjemlengsel, uten helt å vite

hva eller hvor hjemme er».

Madeleine L´Engle, amerikansk forfatter

Mandag 4.

Da kristendommen skulle befestes som religion, hvor var kvinnene?

Nå nærmer vi oss tiden for feiring av Jesu fødsel. Ellers hadde vi ikke hatt julen som høytid.

Jesus fysiske mor og far ble oversett. Hvor lenge skal vi fortsette å overse betydningen mor og far har for utviklingen av det menneskelige i mennesket?  

Hvor lenge skal kirken fortsette å overse halvparten av Moder Jords befolkning?

Søndag 3.

Da Bibeln ble skrevet kjørte de med esel og trodde at Moder Jord var flat. Nå har vi kunstig intelligens og kjører Tesla. Oksen er for lenge siden borte.

Men kirken? De fortsetter å følge de gamle sporene. (Før de av tiden tvinges til å endre oppfatning).

Fremdeles drar de vognen med kirkefedrenes oppfatning av Bibelen.

Jeg hadde aldri hørt om Marias lovsang. Det sier mer om kirken enn om meg.

 «Og engelen kom til henne og sa:
Vær hilset, du benådede!

Herren er med deg;

velsignet er du blant kvinner!»

Lukas evangelium kap 1 : 28

Uten den uforbeholdne kjærligheten fra sin mor og sin far, kunne ikke barnet Jesus ha vokst opp til å bli
en sterk revolusjonær leder med et lyst sinn. For meg synes det som om Marias rolle er ikke-eksisterende for
kirkens kvinnelige prester og biskoper.

 
Jeg undres:

Hvor lenge til skal de evangelisk - lutherske kirkefedrene få ha definisjonsmakten?

Hvor lenge skal den menneskelige feminine kjærlighetsfulle Kraften holdes utenfor kirken?

Lørdag 2.

Hva skiller milleniumsgenerasjonen, de som er født mellom 1981 og 1996, med generasjonen etter, de født 1997 til 2011 og som blir kalt gen Z?

Barnehagenes inntog. En «hage» for oppbevaring av små mennesker.

Konsekvensene er tydelige: Gen Z´s curlingforeldre og deres dårlige samvittighet fra tiden de ble tvunget til og måtte levere barna fra seg, det vil si før de små hadde språk, tanker og ikke klarte å gå selv.

Konsekvensene for de som vil se sammenheng er stress, press, dårlig psykisk og fysisk psyke og den håpløsheten det fører med seg.

Barna er uten rollemodeller. Barn som ikke får knyttet seg til mor, vokser opp uten mors spesielle omsorg og uten tydelig far. De har alle forutsetninger for å bli psykisk/fysisk syke, empatiløse og voldelige.

Men foreldrene og samfunnet velger fremdeles å lukke øynene. Alt gjøres i det ytre for å slippe å kjenne Smerten i det indre. Slippe å kjenne sine egne følelser fra barndommen ...

Menneskets personlige utvikling begynner i mors mage - og fortsettter under stor intensitet de tre første årene.

Det forebyggende arbeidet må starte med mor. Ikke når barnet er 5 år ...

Tirsdag 28.

Å tenke selv er en bragd i vårt traumatiserende samfunn. Å gjennomskue det som blir sagt og tenke hvorfor det sies. Et godt eksempel fra nyhetene i går er at vi fikk vite det store antall som kommer til å bli demente.

En konstatering av fakta.

Ingen samtidige innspill om hva jeg selv kan gjøre for å forebygge. Bøker om ytre kontroll, ligger på bestselgerlisten.

Menneske, tenk selv. Ta ditt ansvar. Bli et menneskelig menneske.

Det er søndag 26.

Det finnes en enkel lov i Universet; enhver som krenker et annet fysisk vesens eksistens, krenker samtidig også sin egen.

Loven gjelder for dyr og natur, for alt og alle som lever. Loven gjelder for mennesket, som er avhengig av et rikt dyreliv og en natur som ånder og har det godt.

Guds kjærlighet finnes i denne loven.

Det er en sammenheng mellom menneskets egen bevissthet og fysiske/psykiske tistand, og tilstanden til Moder Jord.

Til MODER Jord.

Snart går vi inn i en julehøytid der vi feirer en mors kjærlighet til sitt barn.

Moder Maria føder Barnet Jesus ...

Lørdag 25.

Jeg stengte tidlig av mine følelser, for å overleve.

Men følelsene var knyttet til meg, til min kropp. De lå i min kropp. Følelsene er som kjærligheten knyttet til barnet. Jeg ble såkalt voksen rundt den lille Anette. 

Når noen vekket følelsene i meg, ble jeg eksplosiv, uten at jeg visste eller tenkte over hvorfor.

Jeg var uten ord, for det som ubevisst skjedde, men inni meg følte jeg løgnens ekkel ...

Psykologisk innsikt - i seg selv - er en styrke.

Og det eneste som kan redde oss!

Onsdag 22.

Vi befinner oss i en oppløsningstid. En tid for å be-gripe at barn uten kjærlighet vokser opp til individer uten følelser.

Mennesker uten kjærlighet, blir umenneskelige. 

Min mor og morfar på 1950, -60 og -70-tallet; i forakt ble ordet føleri spyttet ut. Å vise følelser var tegn på svakhet. Jeg kjenner det fremdeles i kroppen.

ALT handler om barn-dommen!

Lørdag 18.

Hat er som kollbrann. Den holdt på å spise meg opp, uten at jeg forstod det. Det tok mange år for å erkjenne min «arv». Det var jeg som måtte ta tak i blokkeringene som hindret meg i å se min skyld og ta den på meg.

Kjønnsdebatten handler om mennesker som ikke har tatt tak i sin egen psyke. Mennesker som ikke tørr å spørre seg om hvorfor .... (Og det forstår jeg! Det vekker angst i det lille barnet som ble utsatt).

Like fullt er det dit vi må for gi menneskene liv, skjønnhet og egen verdi.

Fredag 17.

Lidelsene i verden har begynt å ramme oss selv. Fordi vi bare er én menneskehet på denne vår Moder Jord.

Forstå vil bare den som vil, og som forstår at verden har nok til alle. Men ikke til alles grådighet.

For grådigheten har slått alle rekorder. Mennesket har brukt det som vi ellers kunne hatt glede av i kanskje 1000 år. Varsellampene lyser rødt: Grensen er nådd.

Moder Jord må bringes tilbake i balanse igjen. Vi har lenge blitt advart. Nå tvinges også vi her oppe i verdens utkant. Ingen slipper unna for vi er alle del av én menneskehet.

Vi må endre vår bevissthet om oss selv og vårt forhold til andre livsformer.

Vi må sammen skape himmel på jord. Akkurat nå føles den kirkens visjon, heller fjern ...

Onsdag 15.

Kjære Leser, finnes det noe sant i mennesket? Noe unikt sant menneskelig, som skiller oss fra andre skapninger?

Om det gjør det, er vanskelig å få øye på i dag.

Men faktum er at vi har et gudspunkt i hjernen (vitenskapelig bevist) og derfor ligger det sant menneskelige medfødt i oss.

I barnet vi blir født til å være.

Vi blir født med kjærlighet til mor og far. Kjærlighet til de menneskene som vil oss det gode. 

Fra begynnelsen for å overleve. Bare det gode. Det ligger i oss. Det er det som kommer fram i vårt hjelpe-behov. Det var derfor jeg ble en Hjelper. Alle mine udekkede behov fra barndommen, fikk jeg tilfredsstilt gjennom valg av yrke.

Jeg slapp unna min ubevisste Smerte.

Den var det mine barn som fikk ta del i ...

Når egg- og sædcellen smelter sammen til det nye mennesket, er vi de første fem ukene, et kjønn.

I en sunn menneskelig utvikling der vi får dekket våre eksistensielle behov - i begynnelsen av livet - blir vi ENTEN gutt eller jente.

Vi må begynne å se oss selv i speilet. 

En kirke som vil lære tar alltid lærdom av dem som står utenfor kirkemakten, leste jeg i Vårt Land i forrige uke.

ALT handler om det sant menneskelige i mennesket. I DEG og i MEG.

Tirsdag 14.

Trans er et samlebegrep på dem som ikke identifiserer seg med sitt fødselskjønn.

Forstå den kropplige og mentale forvirringen dette skaper i mennesket, kan bare den som vil!

Identitet- og kjønnsdebatten handler om psykotraumatologi

Den handler om at vi ikke be-griper og har kunnskap om vår egen utvikling.

Den handler om tidlig traumatisering og avisning av oss selv, av vårt eget JEG - for å overleve.

Derfor blir barn «voksne», uten å vite hvem de er.

Mitt liv er mitt ansvar.

Den norske kirke har heller ingen kunnskap om vår menneskelige traumatiserte psyke.

Derfor fortsette kirken å predike det motsatte av sin visjon, som er å skape himmel på jorden.

Det ansvaret kan bare det bevisste modne mennesket ta.

Det er søndag 12.

Jeg har tent lyset for kjærlighet frihet og fred

i menneske - Barnet.

«Krig er planlagte og strategiske handlinger. De skaper mengder av traumeofre og topper seg i en systematisk programmering av andre mennesker for drapsoppdrag. På den måten blir de viljeløse instrumenter uten et eget jeg (min uthev.) og kan brukes som middel til makt og herredømme», dr. Franz Ruppert, «Hvem er jeg i et traumatisert og Traumatiserende samfunn?».

Som Job i Det gamle testamentet, har jeg valgt å holde fast i min tro. Nå er det faktisk enkelt å tro.

Jeg har funnet min sannhet i meg.

Min sannhet i meg, er den som knytter til det som er utenfor (von Goethe), en befriende følelse.

For den eneste måten jeg kunne utvikle meg og modnes i visdom på, var gjennom motgang (og glede).

Det var gjennom å finne meg selv i min kropp.

Finne mitt jeg, det eneste i meg som var stabilt.

Fredag 11.

I går skrev jeg om de såkalt hellige menn i den luthersk evangeliske kirke. I dag skrev Vårt Land om oppgjør med antisemetismen i luthersk kristendom.

Jesus var også et barn og han var jøde.

Kirken har en jobb å gjøre.

Enkelt sagt må den medfølende Mor med sin ubetingede kjærlighet, erstatte det harde. Den harde tro formulert av kirke - FEDRE.

Siden Oldkirken og reformasjonstiden sitter denne troens makt klistret fast i kirkens vegger.

Torsdag 9.

«Man skal ikke tro noenting som ikke er i tråd med den hellige skrift, for dens autoritet er større enn all menneskelig vishet».

Den hellige Augustinus var en vis og lærd man som prøvde å leve etter Jesus lære.

Men etter disse ordene ble, i følge Bruce Burton, den siviliserte verden (ca år 1000) satt tilbake til «midelalderens mørke». Av kirken.

Bibelen ble revidert mellom år 342 og 420 e.Kr. av en annen (så kalt) hellig mann, Hieronymus. Han så på kvinner som djevlens verk.

Menn i kirkens verden, på lik linje med mystikere, guruer, har (hatt) makt. Disse mennenes mørke side, er ikke gjennomskuet.

Jeg har innsett at den hundre år gamle boken til Bruce Barton, «Hva skal et nåtidsmenneske tro på?» ikke kommer til å bli oversatt til norsk. Men jeg skal bidra med innholdet av denne dagsaktuelle bok.

Menneskene må ha noe å tro på. Det ligger i oss.

Onsdag 8.

«Ingenting i världen har sån kraft som en idé

vars tid är inne»

- Victor Hugo

Lørdag 4.

Jeg gjentar fra i går: Det er Mors betingelsesløse kjærlighet til barnet som skaper varig fred i menneske(sinnet) - og dermed til fred i verden.

Så enkelt kunne det vært om ikke barndommens følelser hadde blitt liggende som en mur mellom generasjonene.

Fredag 3.

Det er Mors betingelsesløse kjærlighet til barnet, som skaper fred i menneske(sinnet) - og dermed til fred i verden.

Så enkelt. Men så umulig å begripe for Hodemennesket, som har søkt tilflukt i sitt inetelllekt.

Torsdag 2.

I 2011 skrev jeg et dikt om Hodemennesket som med sin spinkle kropp og hode som en luftballong fylt med intellekt svever uten kontakt med jorden, uten kontakt med sin kropp, sine følelser og sin sjel.

Verden er befolket med Hodemennesker med og uten makt. Uten kontakt med seg selv og sine følelser, ser vi dag etter dag på nedslaktningen av menneskene i Gaza.

Dag etter dag. 

Grådighetens mørke krefter har gode kår mot kjærlighet, barmhjertighet og hjelpsomhet. Handling uteblir, for menneskets kraft ligger skjult - i menneske-Barnet ´på innsiden´av oss alle.

Vi har en kraft - en motkraft til grådighetens makt. Det er vårt største potensial.

Denne sterke kraften må vekkes! Den vil redde oss.

«Hvis man har hatt anledning til å studere

den virkning en virkelig selvkjærlig mor har

vil man også ha erfaring for at ingenting

i høyere grad bidrar

til å få barnet til å oppleve hva

kjærlighet, glede og lykke er

enn å bli elsket av en mor

som elsker seg selv»

Erich Fromm

Tirsdag 31.

Biskopen innrømmet at kirken og mange andre religioner er diktert av menn, også kirkens budskap. (Forts fra søndag).

Han mente at kvinnen og den feminine kraften var den som bar de virkelige kvalitetene for det som nærer livet og det kjærlighetsfulle som Gud står for.

Det er søndag 29.

Jeg har tent et hvitt lys for fred, for barmhjertighet og betingelsesløs kjærlighet i mennesket.

I det menneskebarnet vi ble født til å være, men i vårt traumatiserende samfunn, blir traumatisert til å bli.

For noen år siden fikk en svensk erkebiskop spørsmål om treenigheten, hvorfor det heter faderen, sønnen og den hellige Ånd. Hvor finns moderen? Hvor finns datteren?

Hva skal kirkens budskap handle om i fremtiden?

Lørdag 28.

Det koster å forebygge, men det koster ennå mer ikke å gjøre det.

Rapport avdekker «skjult barnehagekrise»: - De driver tilsyn i stedet for barnehage.

Dyster, men ikke overraskende i Dagsavisen i går.

De viktigste jobbene er dårligst betalt. Det koster på mange plan og er konsekvensene av ikke bearbeidene - fra barndommen - psykotraumer.

Jeg anbefaler nok en gang bøkene til den tyske traumespesialiten dr. Franz Ruppert.

Fredag 27.

Fra min dagbok 2009

« / ... / UNESCO´s opprinnelige mål fra 1945: Krig oppstår i menneskenes sinn og det er i menneskenes sinn man må bygge opp et forsvar for freden».

Eller sagt på en annen måte:

En reell faktor i verden er å forstå at fred og rettferdighet begynner I DET LILLE MENNESKEBARNET.

Men vi evner ikke å forstå at de som kutter i tilbud til barn, er Hodemennesker.

For bare Hodemennesker er uten forståelse, empati og OMSORG. Hodemennesker har, siden barndommen, ingen kontakt med seg selv. Derfor kutter de enkelt i tilbud til barn.

Derfor finnes barnefattigdom i et av verdens rikeste land.

Hodemennesker har ingen erfaringsbasert kunnskap og forstår ikke hvordan alt henger sammen med alt.

Tirsdag 24.

Å forstå verden

forstå det som skjer

er

for Hodemennesker

en umulighet

For Hodemennesker

stykker opp og deler

og lukker øynene

for

sammenheng ...

Grådighten har slått alle rekord. Og nå er grensen nådd.

For å bringe Moder jord i balanse må vi tvinges / blir vi tvunget ... Og alt skjer derfor som det skal.

Du kan velge og tro på det. Eller ikke tro.

Kjære Leser, valget er ditt.

Det er søndag 22.

Jeg har tent lys. I morges før jeg gikk, og nå etter jeg kom hjem fra gudstjeneste i Haug kirke på Ringerike.

Det står nå helt klart for meg hvorfor ikke kirken appelerer til meg. (Bortsett fra i dag. En fantastisk herlig kvinnelig prest fra Island!) 

Kirkens innhold handler ikke om meg som kvinne, mor og datter. Jeg er ikke representert i kraft av mitt feminine kjønn. (Selv ikke i en barnedåp tas Mor og barn med i liturgien).

Og jeg forstår nå hvorfor. Ingen av kirkefedrene i den evangelisk-lutherske kirke brydde seg om Marias tårer, da hennes sønn Jesus Kristus ble korsfestet.

Kirkemødre, det ordet finnes ikke. Heller ikke Den guddommelige mor.

Den kristne tro skal fremdeles forståes utfra skriften formulert av menn i Oldkirken og Reformasjonstiden.

Vi skal forstå skriften slik disse kirkefedre forstod den.

Ikke til å undres over at det er glissent i kirkebenkene ...

Onsdag 18.

«Tvilen gir ingen livskraft.

Utviklingens drivkraft er TRO»

skriver Bruce Barton i sin bok Hva kan et nåtidsmenneske tro på.

Å tro på seg selv, sin evne og livskraft til å ta tak i sitt eget liv. Stille seg selv spørsmålet; Hva er min opgave i dette livet?

Lørdag 14.

... derfor er den

menneskelige kraften

vår største

uutnyttede potensial

men også

vår største trussel ...

Fredag 13.

Som barn formes vi - og frarøves våre åndsevner.

Torsdag 12.

«Fred er mer nødvendig i dag enn noen gang», konstaterer FNs generalsekretær António Guterres. «Klimakaos er overalt», (DA 21. sept.)

Vårt eneste håp, er mennesket. Mennesket er vårt største potensial.

Kjære Gud

Hjelp oss med å forstå at dagens situasjon handler om oss selv

Hjelp oss med innsikt i egne projeksjoner

Gi oss mot og vilje til å ta ansvar for vårt eget indre kaos

La oss ikke lenger fortsette i vår uvitenhet om livet

og livets mening

I takknemlighet vi ber.

Amen

Vårt menneskelige potensiale grunnmuren i de nyfødte små menneskene.

Og som jeg ser det; Den norske kirken er den eneste institusjon som kan løfte «det menneskelige mennesket».

Onsdag 11.

Barns utagering i barnehagen

er en sunn reaksjon.

Kunne vi bare forstå den ...

Forebygging koster så lite i forhold til all senere lidelse ...

Lørdag 7.

... å være stille

er en ren luksus

for et hjerte som

er fylt av kaos

Virginia Wolf (1882-1941)

Onsdag 4.

Forts. tirsdag; Også kunnskap mangler, for å kunne gi de små menneske- barna en optimal start i livet.

Jeg visste ingenting om den guddommelige kjærlighetens kraft mine barn ble født med. Som også jeg ble født med. Jeg kan gråte, når jeg tenker på min uforstand.

Mine barn hadde, som jeg, som alle levende menneskebarn har, sine egne utviklingslover. Og helt grunnleggende er psykens grunnfunksjoner, som finnes med fra begynnelsen i mors mage.

Allerede der begynner vi å bygge opp et indre forsvar utfra våre erfaringer, når vi ikke blir møtt i våre behov og følelser.

Ikke til og undres over at skjevutvikling bare fortsetter ...

Jeg ble født fysisk, og måtte fødes psykisk. Disse ordene fra psykoterapeuten, som jeg skjønte absolutt ingenting av på slutten av 1990-tallet, glemmer jeg aldri.

Det mennesket jeg var, en eksplosiv lite empatisk mor, hadde blitt formet gjennom sine samlede erfaringene i de tre første VIKTIGSTE årene i begynnelsen av livet.

Det har tatt tid å finne meg selv og hva jeg ville. Og hva jeg skulle.

Det har tatt tid å finne min IDENTITET. Det har tatt tid å bli født psykisk.

Tirsdag 3.

Penger finnes. Det er viljen til å gjøre det gode for de små menneskene som vokser opp i dag, som ikke finnes.

(Og hvordan mente Martin Luther

at mennesket skulle oppnå

Guds kjærlighet?)

Mandag 2.

Martin Luther innførte som sin hovedtese at mennesket ikke kan gjøre noe for å oppnå Guds kjærlighet.

Jeg mener at Martin Luther tok feil. Les under Dikt.

Lørdag 30.

Vi blir født fysisk, ikke psykisk. Den setningen har hengt med meg siden 1990-tallet. Det var da jeg startet min (smertefulle) vandringen inn ... - for å finne ut hvem jeg ble født til å være, (men traumatisert til å bli).

Til deg som tror at identitet handler om kjønn; det fører bare galt avsted. Det vil si, ennå lenger bort fra den DU ER på innsiden.

Det er kjærligheten - på innsiden - som gjør oss levende. Kjærlighet i barnet vi ble født til å være gir oss livskraft og livsvilje.

Seksuell lykke er et resultat av kjærlighet, skrev Erich Fromm i sin bok «Om Kjærlighet». Den boken er mer aktuell enn noensinne.

Det er søndag 24.

Gjør en forskjell, tenn et lys det er søndag.

Jeg har tent et hvitt lys for kjærligheten i barnet i den voksne. Tankene mine går til barnet (i den voksne). Til den guddommelige gnisten i barnet i den voksne. Barnet som lever i oss. (Vi vokser oss bare store utenpå).

Alt handler om å bli elsket.

Som verden ser ut i dag, finnes det lite kjærlighet.

Og da tenker jeg at kirkens viktigste oppgave må være å hjelpe oss mennesker med å oppfylle dette høyeste budet;

Du skal elske din neste som deg selv

  Galaterne 5 : 14

Kjære Leser

Jeg ønsker deg en god fredfylt søndag og takk for at du gikk inn på barndommen.no. Takk.

Fredag 22.

Det er ikke forskjell på det som er inni oss og det som er utenfor.

Alt jeg hadde opplevd, lå inni meg. Utenfor ble det levendegjort, vekket av mine barn ...

I går la jeg inn et nytt dikt; Hør vår bønn.

Jeg trengte hjelp med å forstå meg selv. Hjelp med å forstå at jeg - inni meg hadde et barn som påvirket meg. Et barn som hade farit illa.

- Så vakkert på svensk om det stygge jeg hadde opplevd. 

Jeg klarte ikke å håndtere det voldsomme jeg ikke visste hva var.

Et barn uten moderlighet og kjærlighet, er et fattig barn.

Onsdag 20.

Går planleggingen av det nye minnesmerke etter 22. juli under radaren i støyen rundt tidslinje og Ukraina-krigen? «Det er satt en foreløpig økonomisk ramme på 65 millioner».

Foreløpig!

Når det gjelder visse ting, handler det aldri om penger, bare om hva som er politisk korrekt.

Og i dette tilfelle; «Den offentlige samtalen skal bygge på kunnskap og opplysning som preger fagfeltet».

Hvilken ny kunnskap - etter de 13 årene som har gått - finnes i « fagfeltet»?

Vi må begynne å bry oss om hvordan det offentlige Norge bruker penger.

Mandag 18.

Forståelse for

må være nøkkelord i vårt forvirrede traumatiserte samfunn. Vi vet ikke mye om oss selv og vår egen utvikling. Tydeligere kan det knapt bli i saken med den tidligere statsministeren og hennes ektefelle.

Kunnskap om hva som skaper det grunnleggende menneskelige i oss, finnes det ikke mye av.

Neste år er det 13 år siden 22. juli, og det planlegges et nytt minnesmerke i Oslo.

Enda et nytt minnesmerke for ufattelige milloner, og fremdeles forstår vi ikke hvorfor og hvordan den lille gutten ble så traumatisert ...

Pengebruken er også uanstendig sett i lys av barnefattigdom - og den økende forskjellen på fattig og rik.

La oss heller bruke disse pengene til også:

- å forebygge

få kunnskap om det lille (menneske)barnets utvikling (Hvem er jeg? Hva vil jeg?) - og for endelig kunne forstå 22. juli

For det absolutt viktigste i det forebyggende arbeidet er:

- å verne om «Den hellige enheten Mor/barn»

Og mobbing kommer til å bli et fremmedord.

Det handler om våre barns framtid

Jeg foreslår en folkeavstemning!

Lørdag 16.

 - Vi har alle et barn på innsiden, som ble en mester i å overleve -

I 2012 hadde nesten 90% av alle barn i alderen 1-5 år plass i barnehagen.

Hvor mange av de 12-17 åringene, er i dag traumatisert, medisinert, diagnosisert? (Det var godt å få ADHD diagnosen, uttalte en ung jente nylig). 

Vi kan bare konstatere at barn ikke blir sett på som en egen person med en sjel, en personlighet som skal utvikles, en selvstendighet og med et selvfølgelig krav på et godt liv.

Det lille barnets livskraft, livsvilje og livsglede blir borte i utryggheten. Det vil si av det tidlige fraværet av mor.

Menneskebarnet blir lidende av mangel på moderlighet.

Torsdag 14.

Jeg har omsider lært meg at vi befinner (og mener) det vi gjør på bakgrunn av det vi har fått med oss, som barn.

Mødre i traumatiserte patriarkalske samfunn, har ikke evnen til å være moderlig. Det ser vi, og her støtter jeg meg til Franz Ruppert, når frustrerte barn prøver å kompensere savnet. De fyller opp med seksuell kontakt.

Foreningen Fri mener det er trange normer for kjønn. Foreningen Fri består av traumatiserte mennesker, som ikke vet hvem de var som barn.

Det sier mye om vårt samfunn, når deres Rosa kompetanse brukes som rådgivningstjeneste i barnehager og skole.

De har sauset sammen sine ubevisste erfaringer med kjønn, kropp/psyke og tror de finner sin identitet utfra denne sammenblandningen.

«Identitet vil si at vi registrerer og begriper oss selv: Hvem er jeg? I tillegg må vi spørre oss: Hva vil jeg med livet mitt?

Disse spørsmål kan vi bare svare på om vi kan utvikle vårt eget jeg og vår egen vilje i løpet av livet», fra boken Kjærlighet Lyst & Traume av Franz Ruppert.

Tirsdag 12.

«Båndet mellom mor og barn er den jordiske relasjonen som er nærest et menneskes forhold til Jesus», Julian av Norwich (1343-1416).

Alle åndelige tradisjoner har en guddommelig mor.

Maria var mor til Jesus. Hvilken betydning har hun i den evangelisk-lutherske kirke?

Mandag 11.

Et sitat i Aftenposten forrige uke: «Hva som ligger bak oss og hva som ligger foran oss er bare småtteri i forhold til hva som ligger i oss», Henry S. Haskins, amerikansk aksjemegler og skribent.

Det er et paradoks, og paradokser finnes det mange av.

Mennesket oppfører seg som om de eide jorden, uten å vite at vi mennesket, i likhet med dyrene, er en del av naturen, en del av alt som omgir oss.

Til denne planeten var det vi som kom sist. Og vi som har nok, som i vår grådighet uten grenser, er i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget.

Men Moder jord viser oss også våre egne krefter. De, som aksjemegleren skriver, ligger godt skjult i oss.

Den menneskelige kraften er vår største uutnyttede potensial.

Det er søndag 10.

Få er de som vet at Bibelen ble revidert mellom år 342 og 420 e. Kr. av blant andre den hellige Hieronymus, som så på kvinner som djevelens verk.

Få er de som tenker på at Bibelen ble skrevt av menn, for menn og til menn. Også Trosbekjennelsen som er uten Mor, uten Datter.

Det feminine aspektet i kirken - i verden - lyser enn så lenge

med sitt fravær ...

Lørdag 9.

Vi ser ikke skogen for bare trær, og det handler ikke kun om skogshogst. Skogen forsvinner raskt nå. Vi skal jo opprettholde samme levestandard, koste hva det koste vil.

Dette valget sies å være et valg for fremtiden. Ja, det tror jeg også for naturens kraft kommer til å vise oss mye mer av den fremtiden ...

Så lenge vi ikke vil forstå at vi er en del av naturen som omgir oss, jo flere stormer tvinges vi til å oppleve. Vannet symboliserer følelser, og viser vår gådighet.

Det er godt å vite at alt skjer som det skal.

Torsdag 7.

Den amerikanske forfatteren Bruce Barton undret seg for hundre år siden om det kommer til og finnes en fremtidstro. Og om det gjør det, hva mennesket da vil tro på.

Hva tror vi på i dag?

Som i samfunnet, hersker det også i kirken forvirring, eller hvilket som helst annet ord som beskriver et manglende fundament.

Et lim som holder alt - oss - sammen ...

Men før vi lurer på hva skal vi tro på og hvem vi skal vi tro på, må vi kanskje begynne å finne ut hvem vi selv er. Hva som er meningen med livet.

For kirken speiler «bare» samfunnet og består av mennesker, som har spaltet sin psyke fra kroppen.

Onsdag 6.

Grunntillit - er ikke det den mest uvurderlige gaven en mor kan gi til sitt lille barn?

Grunntillit - må ikke dette voksne mennesket i sitt vesen og i sin kropp ha fått til eie den tryggeste følelsen av å kunne stole på seg selv og derfor ha en dyp tillit til livet?

Jeg fikk ikke min mors kjærlighetsfulle nærhet. Og min erfaringsbaserte kunnskap tilsier at denne gaven er det eneste forebyggende tiltak vi trenger.

Mandag 4.

Vi har mistet oss selv til verden. I et dikt av den brasislianske presten Helder Camara står det:

«Vet du hvorfor du aldri stopper opp?

Du tror kanskje det er på grunn av alt ansvar,

at du ikke har noen tid å miste

og unngår alt som hindrer deg i

å ta vare på livets flyktige timer

Men egentlig handler det om

at det er deg selv du lurer

når du forsøker å unngå møtet med deg selv»

Begynnelsen på min lange vei for å møte meg selv, skjedde (også) foran et speil. Det tok tid å se lille Anette. Hun hadde gjemt seg dypt inni meg, og det jeg orket (nesten ikke) ikke å se henne ... Hun som var meg.

Torsdag 31.

Jeg så inn i hans øyne, men det var ingen der.

Men alt er mulig for den

som eier Håpet

for den som forstår at Moder jord har fått nok

av menneskenes hybris

for den som forstår at vi er skapt med

en samvittighet og evne til medfølelse

Så hva skjedde med de sjelløse menneskene? Hva skjedde med de som godtar fattigdom og forskjellsbehandling i vårt materielt rike land?

Hva skjedde med de som skader andre fysisk, mentalt, sosialt og åndelig (og det finnes mange måter å gjøre det på ...)?

Hva skjedde med alle de som ikke har kontakt med seg selv og derfor heller ikke med ordene de bruker og handlingene de gjør?

Hva har de opplevd i sine liv?

Alt er mulig for den som tror

Mark 9 : 23

Lørdag 26.

Vi befinner oss i en tid av forandring. «Ting» må ødelegges for at våre indre slumrende krefter skal bli vekket.

Kirken har en unik mulighet til å rekke ut en hjelpende hånd til menneskene som strever med sine liv. Det blir stadig flere.

Men innen det kan skje, tror jeg, må ubalansen mellom det feminine og maskuline i liturgien endres. Vi må kunne be til Faderen OG Moderen Sønnen OG Datteren og Den hellige ånd.

Jeg som kvinne og mor vil kjenne meg igjen i det som blir forkynt av mennesker, kvinner og menn i kirken, som vet hvem de er ...

Torsdag 24.

Vi hater forandring og klamrer oss til vanen, det eneste konstante

i verden.

Vi omfavner kunstig intelligens, og slipper unna oss selv.

Men unna, slipper vi ikke ...

Psykiatere, de som elsker piller, vet ikke hvem de selv er på sin egen »innside». Da er det ikke mulig å gi en hjelp som hjelper!

Det finnes ny moderne (!) kunnskap og innsikt i vår menneskelige kropp og psyke.

Igjen vil jeg henvise til dr. Franz Ruppert og hans bok:

«Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn?»

Onsdag 23.

Finnes det et vakrere eventyr som bedre illustrerer barnets lengsel etter seg selv, enn Den stygge andungen av H. C. Andersen?

En lengsel i andungen førte til oppdagelsen av den selv.

Jeg tenker på den lille andungens fortvilte rop etter nærhet, bekreftelse og ømhet, når jeg i barnehagen ser de altfor små barna stå gråtende å rope

etter mammaen sin ...

Alltid etter mamma!

Mandag 21.

Dalai Lama: «Uten fred i sitt indre kan man ikke skape fred i verden». -

Det som skjer i den lille gutten de første tusen dagene, legger grunnlaget for hans kriminelle løpebane ... 

Fredag 18.

Barns fremste oppgave er å leke. Å få leke sine egne leker i trygge omgivelser - uten innblandning.

Leken er for barn læring.

Leken er muren barnet bygger sitt liv på. Leken former det lille mennesket. Leken utgjør fundamentet i den menneskelige grunn-muren.

Fremdeles er vi ubevisste om sammenheng.

Vi forstår ikke at det vi ser av barn og unges psykiske dårlige helse, er konsekvensene av for tidlig å bli skilt fra mor og oppbevares

i en barnehage.

Torsdag 17.

Vi må gjennomskue tåketalene. Vi må begynne å tenke selv - og handle deretter. Det krever bevissthet om hvem vi er, hvorfor vi er her og hva som er meningen med våre liv ...

Alt er mulig for den som tror

Mark 9 : 23

Onsdag 16.

Enhver åndelig tradisjon har sin guddommelige mor, en Mor som bringer ubetinget kjærlighet til barnet - til hele menneske(lig)heten.

Martin Luthers kirke har gjennom tiden vært i hardt vær. Det feminine har vært undertrykt de seneste tusen årene. Kvinnenes sjelslige historie har satt sine spor.Tiden har kommet for å likestille Mor med Far. Datter med Sønn.

Patriarkatet står for fall.

Tiden har kommet for å skape balanse mellom det feminine og maskuline. Og for kirken må det være en gavepakke å innse dette ...

Alt er mulig for den som tror

Mark 9 : 23

Torsdag 10.

Å tenke klokt og å handle klokt i en verden med dramatiske forandringer.

Et bevisst menneske

flyter (!) med i det som skjer

Et bevisst menneske

innser at Moder jord har blitt styrt av grådighet og utarming

Et bevisst menneske forstår

at kirken - akkurat som barnet - trenger far OG mor

Et bevisst menneske

forstår at det som skjer nå (bare) er

konsekvenser av

verdens ubalanse mellom det mannlige og det kvinnelige

Onsdag 9.

Hva skal kirkens budskap handle om i framtiden? Hva må kirkens budskap handle om i framtiden?

Eller, er det i det hele tatt mulig å stille slike spørsmål til en kirke forbeholdt menn, for fremdeles er Mor Maria og Barnet er utelatt i liturgien.

Det kan ikke være mange som er seg bevisst det synet Martin Luther (med flere) hadde på kvinner.

«Om en kvinna är trött av ständiga barnssängar och til slut dör i en, så är det inget att göra åt det. Låt henne dö. Hon är i världen för att föda barn».

Under middelalderen og vikingtiden (ca 700 til 1000-tallet) var kvinner noenlunde likeverdige menn. Men da kristendommen gjorde sitt inntog i Norden ...

Den svenske biskop Johan Olof Wallin som levde så sent som 1778-1839 skal ha uttalt: «En kvinna får aldrig strida för sin rätt och saknar hon gudstro, är hon en vederstyggelig avvikelse från den guddomliga ordningen».

Kirkens historie sitter fast i veggene.

Det er søndag 6.

«När vi lyssnar på

våre förmödrars djupaste visdom

helas världen»

- Indiansk talesätt

Hva må kirkens budskap handle om i framtiden?

Lørdag 5.

Mennesket overlever ikke uten sin mor. Å lese Bibelen, som om alt som står der skulle være sant, har bidratt til å hindre menneskenes utvikling. Verdensreligionene ble skrevet av menn, for menn, til menn, om menn.

MOR lyser med sitt fravær i kirken. For alt handler om Far.

Om den jødiske Jesus hadde levd i dag, hadde Gud også vært Mor - og mye, mye hadde vært annerledes ...  :- )

Torsdag 3.

Fra Aftenposten:

«Det virker som om det er flere 16-17 åringer som kommer med en holdning hvor det er greit å snakke nedsettende om kvinner. Hvor kommer dette fra, lurer jeg på. Det er noen foreldre som ikke har gjort jobben sin, sier Trælvik», (Norway Cup-sjef Pål Trælvik).

Under Meninger har Clemens Saers skrevet om sine erfaringer fra klasserommet mellom 1971-2021. Jeg forstår at færre ønsker å bli lærere.

Mange barn mangler noe vesentlig i sine kropper, sjeler og sinn. Men det som er verre, er at de såkalt voksne i skolesystemet ikke har utviklet seg til voksne modne mennesker.

Og gitt «makten» til elevene ...

Onsdag 2.

Fra Vårt Land 29. juli:

«Stoltenberg om Utøya og Ukraina: - Begge handler om menneske som drep for å vinne».

Fremdeles så lite kunnskap om sammenheng - og om konsekvensene det får for vår menneskelige psyke - når den livs-viktige nærkontakten

med Mor ikke forståes.

Mor og barn av billedhuggeren Arne Durban (1912-1993).

Søndag 30.

Vi mennesker

alle er vi
en del av naturen

en del av Helheten

en del av

av Moder Jords
større og mindre økosystem

Vi er i ferd med
å beseire

Men Moder Jord

lar seg aldri beseire ...

----

En blomstrende fremtid
lar seg ikke kombinere

med fortsatt
økonomisk vekst!

Fredag 28.

Verden står i brann og vår kultur

– det vil si menneskene –

tvinges til endring

Det handler «bare» om evolusjon,
om vår utvikling

Om å gjeninnføre

det feminine i vestlig kultur

om ikke-viten om følelser
om det sanselige

Tiden for eldre rike

menns dominans

er forbi

Lørdag 22. juli

12 år har gått

Det som skjedde

denne fatale dagen

kunne

ha gitt oss

innsikt ...

Fredag 21.

«Gårsdagen er forbi.

Morgendagen kommer

kanskje aldri.

Vi har bare

dette

øyeblikkets under.

Nyt det.

Det er en gave.

- Marie Stilkind

Det var ikke dronene som slo ned. Det var døde måker. Folk flytter fra Finnmark. Naturen dør ut. Hva blir igjen? Amerikanske soldater.

Onsdag 19.

I Aftenposten stod det i går Under Foreldreliv: Skal man ofre seg helt for babyen?  Psykologspesialist Line Marie Warholm gav et godt fyllestgjørende svar. Men om det «å ofre seg» er representativt for en del foreldre, er det kanskje ikke så merkelig at det er krise i barnevernet ...

Jeg vil sitere en setning fra «Om kjærlighet» av Erich Fromm:

«Mors og fars holdning overfor barnet tilsvarer barnets egne behov».

Da mine barn var små, var mine ubevisste behov de viktigste!

Selvfølgelig fikk det konsekvenser.

Men det er aldri for sent. DET har jeg takket for mer enn en gang.

Onsdag 12.

Jeg holder på å oversette en bok fra svensk skrevet av en amerikansk forretningsmann for snart hundre år siden. «Hva kan et nåtidsmenneske tro?» av Bruce Barton.

En usedvanlig bok. En sjelden bok. En høyst aktuell bok.

For hundre år siden skrev man ikke om undertrykkelse av den feminine kraft. Men Barton skrev om Jesus, om hva som var viktig for denne kjærlighetens apostel. Og det var at han var mer opptatt av forholdet mellom mennesker enn forholdet til Gud.

Selvfølgelig, for barnet i oss er en del av Gud, eller om du, Kjære Leser, velger å kalle det en kraft, lys eller ...

Hovedsaken er at vi - inni oss vet at vi er en del av noe som er større  utenfor oss selv.

Tirsdag 11.

Kvinner blir syke

og får barn som mange blir

utrygge og (p)syke

Samfunnet er (p)sykt

Halve menneskeligheten er undertrykt i sin kvinnelighet. Hva kan kirken gjøre?

Lørdag 8.

Ofte har jeg behov for stillhet, og hva kunne passe bedre enn dagens vakre lille sitat:

«Stillheten er som et varmt omslag;

den leger de slagene lyden har påført oss»

Oliver Wendell Holmes (1809-1894)

Torsdag 6.

Om vi kan konstatere (det gjør det enklere), at vi ikke vet hva det si å være menneske, kan vi heller ikke vite hva kjærlighet er.

Under 22. juli har jeg lagt et essay om menneskets tusen første dager. Jeg anbefaler deg å lese det, Kjære Leser. Det viktigste av alt som jeg har på barndommen.no!

Mandag 3.

«Mennesket er mer enn bare evne til å tenke, handle og produsere. Inni hver enkelt av oss finnes et barn som tørster etter kjærlighet. I vårt hjerte møter vi andre, der lider vi og der gråter vi med dem. Hjertet slipper oss ut av vår isolering og det er i hjertet som vi blir  'ett´ med andre».

Fra boken «Det sant menneskelige» av Jean Vanier (1928-2019) var en kanadisk teolog og filosof.

Erich Fromm (1900-1980) var en tyskfødt amerikansk psykoanalytiker, psykolog, sosialfilosof og sosiolog. Han gav i 1956 ut en boken The art of Loving.

«Om kjærlighet» ble utgitt på norsk i 1960. Nest siste kapitel heter:

«Kjærlighetens oppløsning i vårt moderne vesterlandske samfunn».

Boken er en perle. I det første kapitlet svarer han på sitt eget spørsmål om kjærlighet er en kunst?

Fra hva, hvordan og hvorfor oppstår kjærlighet?

Onsdag 28.

Psykisk helse har vært nedprioritert siden 1980-tallet, da institusjonene begynte å forsvinne. Det er mye som har blitt borte siden den tid.

Og det fortsetter ...

Nå virker det som om regjeringen synes det er stort at de har bevilget

3 - tre - små millioner til psykisk helse.

De pengene skulle kun gått til forebyggende helsearbeid.

Kanskje om den nye kunnskapen om barnets første år langsomt har begynt å sige inn?... Men ingenting tyder dessverre på at man forstår konsekvenser, og hvordan alt henger sammen med alt.

Og derfor vil vi ennå ikke se psykisk fysisk sjelelig sunne og friske barn vokse opp. Modne mennesker som skaper en ny verden ...

og Kjolerevolusjonen er viktig 

Vår oppgave nå, erå løfte vår feminine energi - vår skjønnhet, vår kraft og vår sensualitet - for verden behøver denne energien.

Mandag 26.

Den stille kjole-revolusjonen har startet.

Vi kan velge å se Kjolen som et symbol på det kvinnelige, det feminine, de myke verdiene. Det opprinelige ordet feminisme stammer fra det latinske ordet femina, som betyr kvinne.

Så hvordan har det kunnet gå så langt at feminisme har blitt en ideologi og barnet ble skylt ut med badevannet?

Jeg vil gjen henlede oppmerksomheten din, Kjære Leser,

til Franz Rupperts bøker, f.eks.

«Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn?». En meget treffsikker tittel!

Og fra Kjærlighet Lyst og Traume»;

«Kjærlighetens opprinnelse

Den kjærlige omsorgen en mor gir barnet sitt, og den betingelsesløse kjærligheten et barn føler overfor moren, ser ut til å være fra urkilden til alle kjærlige følelser og handlinger».

Å bli fratatt tilknytningen til mor ved 1-årsalder ...

Det er følgene av en mangel på identitet og kroppslig og følelsesmessig smerte vi ser i kaoset de unge befinner seg i idag.

Om du virkelig skal hjelpe, Ingvild Kjerkhol, så søk den erfaringsbaserte kunnskap.

Bli med og på den stille kjole-revolusjonen. Verden behøver vår energi.

Fredag 23.

«Nå vil alle ha kjoler", var det en butikkansatt som sa i går, og tidlig i morges våknet jeg med ordene:

«Alle kjolene som selges, er et symbol på det feminine i kvinnene».

Grunnlaget for vår eksistens; Kvinner, Svangerskap, Fødsel

og Omsorg - selve det levende livet - livet til det blivende voksne mennesket har blitt undertrykt - også av kirkens - makt, rå makt, gjennom århundrer.

Og ja, vi trenger kirken. Men en nytenkende kirke som forstår at Jesus var den tidens revolusjonær og Kjærlighetens apostel.

«Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn (igjen), kommer dere slett ikke inn i himelens rike. Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. Og den som tar i mot et slikt lite barn for mitt navn skyld, tar i mot meg»

Matteus 18 3-5

Ordene som brukes må være omsluttet av kjærlighet. Barnet i oss forstår de ordene, for barnet vi ble født til å være (men traumatisert til å bli), er KJÆRLIGHET, og bare kjærlighet.

Tirsdag 20.

Vi «produserer» psykisk syke barn.

Hvor lenge før vi begynner å se sammenheng? Hvor lenge før vi begynner å forstå at det handler om den livs- viktige tilknytnigen til mor. Mor som er den viktigste personen i barnets liv.

Den viktigste personen I alle menneskers liv.

Om disse konsekvensene finns det kunnskap ...

Nils Eide-Midtsand har skrevet et essay der han presenterer funn fra sin forskning på prenatal eksponering for stress. Han forklarer entydelige funn av de utrygge små barnas mangel på kjærlighet ...

«Hendelser i denne perioden

setter varige avtrykk på fysisk og psykisk helse,

selvregulering og stresshåndtering

gjennom hele livsløpet».

Tirsdag 13.

Inget barn vil som voksen dra hjem å drepe sine foreldre. Det som legges i barnets grunnmur, får konsekvenser. Et trygt elsket barn, blir en trygg elskende voksen. Et modent menneske.

Det er så mye vi ikke vet. Så mye vi ikke forstår. Vilje til undring er første steg til forandring

Mandag 12.

Guds kjærlighet kommer til mennesket gjennom barnet. Kjærlighet er barnets gave til foreldrene.

Mor er den viktigste personen i barnets liv. Far er den viktigste støtten.

Må ikke det viktigste for mor og far være å gjøre sitt barn til

en elsket og elskende menneske?

På dette grunnleggende område har Den norske kirken en utfordring - og alle muligheter.

Det varsles om flere reformer innen helsesektoren. Hva med å fornye kirken? Jeg tror på en reformasjon av Den norske kirken.

Torsdag 8.

Barnet vil bare høre

og erfare

at det er elsket

Igjen og igjen vil barnet høre

at det er elsket

elsket bare

for sin egen skyld

Mandag 5.

I vårt Traumatiserte samfunn - i det offentlig rom - er kunnskap om barns utvikling på et minimum.

Så det handler ikke bare om pandemitiden at barn fikk bære en «uforholdsmessig stor byrde».

Gjennom historien har barn lidd, og de fortsetter å lide ...

Det søndag 4.

Kjærlighet er en medfødt kraft, en kraft som ligger innbakt i mennesket. Denne urkraften i oss er den som skal forene menneskeligheten.

Kjærlighet kan ikke læres og ikke ødelegges.

For hvert nye barn som blir født, kommer kjærlighet til verden.

Kjærlighetskraften i mennesket er menneskets største potensiale.

I morges våknet jeg tidlig med en god følelse i kroppen og ordene: «Det er godt å vite at det som skjer nå er en del av den store planen».

Det viktigste i dag, i tiden vi lever, er menneskets modning for å bli

menneskelige mennesker. For å klare det, må vi forstå barnet.

Ingenting annet er viktigere.

Torsdag 1.

Hvordan skal det gå med det menneskelige i mennesket, når ikke lenger kirkerommet får være hellig?

Mandag 29.

«Det är nästan otroligt att det i hela världen så vitt jag vet

ännu inte finns ett enda universitet där man forskar och undervisar

om följderna av psykiska övergrepp mot barn.

Är detta inte förvånande om man betänker att nästan

varenda en av oss varit utsatt för öppen eller förtäckt misshandel

som ofta helt oskyldigt kallas ’uppfostran´».

Alice Miller, «Riv tigandets mur»

Barnet 2

Langt inn i min kropp
lå rester av et lite

krenket barn

Det er fra henne
ordene har kommet

Ordene lot seg forme
til dikt

-

Om jeg ikke hadde
blitt tvunget til å ta
min kropps språk

på alvor

tvunget til å lære meg selv
å forstå

mine følelser

og
drømmer

se tegn og symboler

Om jeg aldri hadde lært meg
å stole på meg selv

og

mine fornemmelser

hadde jeg aldri forstått sammenheng

og det barnet

gjennom år
har fortalt meg

at smerten
i min kropp

er alle krenkende voksne barns Smerte ...

(2010/2023)

Onsdag 24.

Det skrives mye om barn. I gårsdagens Aftenposten stod det (også) om ideelle sentre for foreldre og barn - som skal legges ned. Årsaken er at de tapte i en anbudskonkurranse Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) la ut i vinter. Leder i Kirkens Bymisjons barnevernstiltak skriver i et debattinnlegg at de er dypt begymret for småbarnsfamilier. De som blir tapere. Det vil si barna.

«Vi i Kirkens Bymisjon undres over at kun 59 av ca. 38.000 barn med barnevernstiltak ved årskiftet 2021/2022 oppholdt seg i sentre for foreldre og barn Statistisk sentralbyrå)». 59 barn av 38.000 ...

Er det mulig?

Det finnes så forsvinnende lite kunnskap om menneskebarnets tusen første dager og hvordan denne tiden i våre liv påvirker resten av livet.

Det finnes forsvinnende lite kunnskap i det offentlige rom om barns følsomhet og utvikling. Om forstyrrelser som (lett) kan bli bestående.

Tirsdag 23.

«Tidlig barndom regnes som den mest kritiske og sårbare perioden i et menneskes liv, spesielt de første tusen dagene, fra unnfangelse fram til to års alder. Det er en periode der plastisiteten er stor, og grunnlaget for optimal helse, vekst og utvikling legges (Kassotaki et al., 2021)».

Nils Eide-Midtsand har gjennom sin forskning fått innsikt i barns tidligste livshistorier. Med denne bakrunn publiserte han 23. april 2023 et essay med emnene; tidlig barndom, utviklingstraumer og prenatale påkjenninger.

I Aftenposten i dag, «Behandling av barn med kjønnsinkogurens er ikke krig», skrevet av Anne Wæhre. Kim Alexander Tønseth og Hilde Bjørndalen.

Dere har ingen innsikt i egne traumebiografier. Dere vet ikke hvem dere selv var som barn. Dere er uten kunnskap om vår menneskelige psyke, utvikling og psykotraumatologi. Dere vet ikke at identitetstraumet er alle menneskelige traumers mor (Franz Ruppert).

Les også DA (Dagsavisen) i dag: - «Jeg er bærer av giften som renner fra generasjon til generasjon». Om svenske Alex Schulman som skriver om sin egen utrygghet i barndommen.

Hvor mange barn og unges liv skal dere være med å ødelegge før noen våkner??

Det er søndag 21.

«Det älskade barnet kommer att skapa en annan värld, för det är vårt biologiska uppdrag att skydda mänskligt liv och inte förstöra det»

Alice Miller, Den bannlysta vetskapen

Lørdag 20.

Vi vet mye; vi har sendt mennesker til månen, hvordan vi finner perler i musslene, men vi er helt ubevisste om at barn kommer til verden for å fornye menneskeligheten.

Vi har ikke kunnskap om oss selv, om hvordan menneskelige gode mennesker skapes. Fordi vi ikke forstår det lille barnets

absorberende sinn.

Vi forstår ikke hvordan hat og hevn «bare» er konsekvenser av skjevutvikling i de første formative årene av vårt liv.

Fredag 19.

Hodemennesker ser ikke Helheten.

Hodemennesker ser ingen sammenheng,

Hodemennesker tar ikke høyde for konsekvenesene av sine handlinger og beslutninger.

Hodemennesker lever i sine intellekt og er uten kontakt med kroppen - for å slippe Smerten.

Hodemennesker er seg selv nærmest.

Kanskje du lurer på hvordan små gutter blir fascister?

Lørdag 13.

Å se inn i øynene til et nyfødt barn

er å se inn i alt hva Kjærlighet rommer

Kjærlighet

en levende kraft

vi alle blir født med

I dette ligger vårt håp

Torsdag 11.

Jeg lurte også på hva helsedirektør Guldvog egentlig mente med svaret han
gav den mediekritiske spaltist i Aftenposten, Anki Gerhardsen i dagens utgave. Det handler om kjønnsinkongruens, dette nye ordet som har ført til
at hormonbehandling gis til barn.

«75 % av barna som ber det nasjonale behandlingssentret om medisinsk bistand, er i følge rapporten psykisk syke». Det er til å gråte av.

Traumatiserte foreldre traumatiserer sine barn. Den misforståtte skyldfølelsen (vi har alle vært barn til traumatiserte foreldre)
hindrer oss fremdeles i å prate om hvorfor, et hvorfor som handler om ulike årsaker til psykotraumer.

Og identitetstraumet er det opprinnelige traumet, alle de menneskelige traumers mor (dr. Franz Ruppert).

Og ikke være elsket for den man er, starter ofte allerede i livmoren;

«I prinsipp lever barnet i livmoren i de mørke skyene fra morens traumer. Etter å ha festet seg i livmorveggen, er det knyttet til de
hormonelle konsekvensene av traumene via navlesnoren. Også faren traumer kan påvirke barnet utenfra».

Menneskearten har overlevd ved å tilpasse seg spesielt mor, som er den viktigste personen i vårt liv.

Barn gir tidlig opp seg selv og sin egen vilje.

Identitet handler om å forstå seg selv i sin egen kropp. Barn som vokser opp med et sunt jeg, avgrenset fra mor. har en sunnpsykisk identitet i sin sunne kropp. De vet hvem de er.

Med ny kunnskap om psykotraumatologi, vil produksjonen av psykikisk syke barn opphøre.

Tirsdag 9.

Bjørnstjerne Bjørnson først: Jeg kjører frem gjennem strålefryd i søndagsstillhet og klokkelyd. Vakkert, ja, men det var den gangen. I dag lever vi i støyende hektiske forvirrede liv i massens tidsalder (Scurati) og da er det å skulle ta tak i seg selv og sitt liv, en krevende øvelse. Det er enklere å flyte med massen, enklere å slippe å tenke selv ...

Mandag 8.

Traumatiserte foreldre - som selv ble traumatisert som barn - traumatiserer sine egne barn.

Vi kommer ikke videre fordi vi fortsetter å fortelle den uriktige historien om 22. juli; at AUF og Arbeiderpartiet skulle være målet for den såkalte terroren (les barnets fortrengte ubevisste hat). Tvertimot blir barn idag bare ytterligere traumatisert. Vi ser det i de nye ordene, kjønnsinkogurens, transidentitet, kjønnsidentitet, identitetspolitikk, ord som skaper nye pasientgrupper. Vi ser det i mobbing. I selvmord. I diagnoser osv.

Barn har ingen mulighet til å beskytte seg. Uten betingelsesløs kjærlighet vokser stadig flere små mennesker opp uten å vite hvem de er. Det er til å gråte av.

Kunnskap om vår menneskelige psyke, kunnskap om generasjonelle psyoktraumer, om identitet koblet til trygg tilknytning, kunnskap om oss selv og vår utvikling, er helt fraværende.

Kunnskap - basert på erfaring - om hvordan vi mennesker i vår barndom, tidlig, for å overleve, måtte gripe til en jernhard overlevelsesvilje, den kunnskapen finnes ikke i det offentlige rom.

Det som skjedde i 2011 er en konsekvens av dette. Men vi fortsetter våre liv som før uten vilje til se oss i speilet ... Uten vilje til å vite hvorfor 77 mennesker ble drept.

Det er søndag 7. 

Bjørnstjerne Bjørnson først: Jeg kjører frem gjennem strålefryd i søndagsstillhet og klokkelyd. Vakkert, ja, men det var den gangen. I dag lever vi i støyende hektiske forvirrede liv i massens tidsalder (Scurati) og da er det å skulle ta tak i seg selv og sitt liv, en krevende øvelse. Det er enklere å flyte med massen, enklere å slippe å tenke selv ...

Helt til vi tvinges til noe annet.Tvinges til kunnskap og innsikt om oss selv ... Jeg tror den tiden kommer.

Tidlig på 1980-tallet, dessverre før jeg begynte å skrive dagbok, med klipp og lim fra aviser, husker jeg en avlang innrammet spalte på høyre side av en avis, antagelig Dagbladet. Det var en advarsel, skjønner jeg nå.

Vi har lenge blitt advart mot konsekvensene av hvordan vi behandler moder jord. Men ingenting blir forandret utenfor oss, før vi tar til oss kunnskap om våre psykotraumer, økt bevissthet og om sammenheng. Men vi gjør det ikke frivillig.

I Dagsavisen (DA) i går stod det om et bygg kalt Livsvitenskapsbygget  som skal stå ferdig i Oslo om 3 år. Det blir antagelig Norges største og kanskje også blant de viktigste. Men, la oss håpe at vi innen den tid har begynt - aude sapere (latin) - våg å vite (om deg selv). At noe har begynt å trenge igjennom den offentlige bevisstheten.

Utviklingsforstyrrelser er ikke medfødte lidelser. Heller ikke at kjønn er mer enn biologi. Også dette i DA i går.

«Det at mange mennesker traumatiseres psykisk helt i begynnelsen av livet, er ikke innen rekkevidde for den allmenne bevisstheten», skriver dr. Franz Ruppert i sin opplysende glimrende bok «Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn?»

Jeg anbefaler den sterkt!

Tirsdag 25.

«Om jeg bare kunne vokse:

sterkere, enklere - roligere, varmere.

Dag Hammarskjöld (1903-1961)

Mandag 24.

Det som fikk meg til å ta fatt på romanserien om morgenstjernen av Karl Ove Knausgård, var kronikken i Aftenposten 21. april. skrevet av 

Joel Halldorf, professor i kirkehistorie, «Nordmenn virker for lite åndelige til å forstå Knausgård».

Det er ikke vanskelig å være enig i dette utsagn etter å ha lest diverse omtaler.

En forfatter som skriver innenfra seg selv, kan nødvendigvis ikke bli forstått av alle. Vi er ennå ikke mange nok som forstår de paralelle verdener ... Men en smule åpenhet? Kanskje er det noe jeg ikke forstår?

Det er en tid for alt. Menneskenes åpenhet mot det åndelige står for tur. Vi må ha noe å tro på. Noe, en tro å holde fast i?

Lørdag 22.

«Grøssere for barn blir mørkere», skriver bokanmelder Guri Fjeldberg i Aftenposten om barneromanen Udyr av Ingvild Bjerkeland.

De som velger å skrive grøssere, lage filmer og serier for barn, stadig yngre barn, har INGEN kontakt med det barnet de har på innsiden.

«Barn är ett folk och dom bor i ett främmande land», innleder den svenske visesangeren Beppe Wolgers (1928-1986) sin vise om barn. Den gangen barn fikk være barn. Nå traumatiseres de av ubevisste mennesker uten kunnskap om barn.

Mennesker uten kontakt med seg selv og sin egen barndom.

I massemenneskets tidsalder (Antonio Scurati), har vi mistet evnen til undring, til refleksjon. Alt skal forklares. Vi dissikerer og analyserer mennesker og natur. Vi tørr ikke å leve. Vi har mistet oss selv.

Vi forstår ikke hva det innebærer at de nyfødte små menneskeBarna, er «det gåtfulla folket». Små mennesker fulle av kjærlighet, som bare vil kjærlighet og som vil skape en ny verden. Om de fikk sjansen. Men fort brytes de ned, av oss, vi som tror vi forstår mer.

Aldri har vi ubevisste forstått mindre. Men det kommer en tid der vi forlater dette umodne stadium. I stedet skal vi forstå helheten. Forstå hva som skaper mulighetene ... Det gir håp i verden.

Fredag 21.

«Nesten hvert tredje drap begåes av psykisk syk person», Aftenposten i dag om dobbeltdrapet på Otta utført av en mann på 46 år, første gang innlagt da han var 19 år.

Et menneske med en sunn tilknytning til mor, blir ingen morder. Så lenge vi ikke tar høyde for betydningen av mor - den viktigste personen i vårt liv - vil vi fortsette å produsere psykisk psyke mennesker. Helt fra begynnelsen av livet.

I samme avis stod det om nyfødte barn som adopteres bort. En jordmor lurer på hvordan det går med livet til damene som tok dette valget.

Jeg lurer på hvordan det går med barna.

Torsdag 20.

«Ikke noe annet i dette tusenåret

er viktigere enn menneskets modning»

- Martin Lønnebo, tidligere biskop

Mandag 17.

Vi er livredde for de sterke følelsene fra barndommen. Noen vet ikke at de finnes. Jeg visste det ikke.

Lørdag 15.

Hun jeg ble født til å være, men traumatisert til å bli ...

Mitt liv har handlet om å finne meg selv, meg Selv. Selvet som er en del av det punktet i hjernen vi blir født med. Det Gudspunktet (for enkelthets skyld velger jeg Gud, og fordi det føles bra for meg Selv).

Uansett, det er dette noe som kobler oss mennesker - gjennom vår vilje - til det som er større. Dyr, planter og andre levende organismer, havet og naturen har ingen vilje.

Viljen er vi alene om. Det gir oss et ansvar. Men forstår man ikke hensikten med livet ... må det føles håpløst. Å leve uten håp og mening i denne kaostid ... (Håp)

Onsdag 12.

I dag har vi brukt opp vår andel av jordens ressurser.

Hva gjør vi med det? Hva hindrer oss?

Er du blant dem som så Barnet på tiltalebenken i 2012? I så fall sier det mye om hvem du er.

Tirsdag 11.

Det er vitenskapelig bevist at det finnes et gudspunkt i menneskehjernen. Noen bruker det, andre ikke. De fleste er ubevisste om at det finnes et slikt punkt.

Hvor kommer vi fra og hvor vender vi tilbake ... Når vi vet at det finnes et slikt gudspunkt i oss, må det jo si oss noe? At vi er en del av noe større ... en del av en Sammenheng ...

2. Påskedag

Kirken har en mørk historie.

Under middelalderen og vikingtiden (ca.700 - 100-tallet) skal kvinnene visstnok ha vært likestilt med mennene. Men da kristendommen gjorde sitt inntog i norden, ble det på ordre fra kirken utført massehenrettelser av kvinner. Vi ble betraktet som mørke vesener.

Det finnes fremdeles menn i den norske kirken, som mener at kvinner skal «tie i forsamlingen». Derfor har nok mine nye dikt, mer enn jeg hadde tenkt, begynt å handle om kirken, som om de lever sitt eget liv ... (Bønn)

Har jeg sagt at jeg elsker å skrive? :- )

Om vår (livs)historie

former nåtiden

må ikke svarene

på verdens kaos

være å finne

i oss selv

kanskje med

kirken som hjelp

Så lenge

uten innflytelse ...

1. Påskedag

I går skrev jeg at noen må ta ansvar. Med det mente jeg det overordentlige ansvar. Og at meningen nå er at kirken skal ta det ansvaret?

Gjennom arkeologiske funn vet man at den hellige moderen har blitt dyrket - som et bilde av jorden. Hun gav jorden liv. Alle land har en naturbasert kultur bak seg, men de fleste ble ødelagt.

90 % av de religiøse arketyper som har blitt funnet fra førkristen tid, forestiller en kvinnelig gudinne. Dette er god og viktig kunnskap i en kirke full av kvinner, uten reell makt ...

Ca. 3500 år før Kristus begynner en periode da vi ikke lenger var avhengige av jorden på samme måte.  Og ta hånd om, så, dyrke - det feminine prinsipp; å være ett med naturen, ble erstattet med det maskuline; hva kan man gjøre med jorden, hvordan utvinne den, behov av kontroll.

Det feminine erstattes med det maskuline og religiøse skrifter begynte og skrives om. Mellom år 342 - 420 e.Kr. ble Bibelen redigert av blant annet den hellige Hieronymus. Han så på kvinner som djevlens verk.

Påskeaften

I 2010 befant jeg meg i en diktboble, det skjønte jeg etterpå. Jeg som aldri hadde skrevet annet enn brev. 33 dikt på seks uker døgnet rundt. Diktene står seg fremdeles. Det er ikke mye de er rettet på, og ofte har jeg gått tilbake til orginalen.

Jeg opplever nesten det samme nå, tretten år etter. Om ikke døgnet rundt, så er denne påsken viet til skriving. Diktene handler om (selv)innsikt og kirkens rolle i samfunnet.

Jeg tenker at noen må ta ansvar. Noen må forstå mer. Er det kirkens oppgave? Jeg vet ikke. I så fall må kirken forandre seg. Det vil i tiden vise. Uansett er det givende og morsomt å skrive. Jeg elsker det!

Skjærtorsdag

Biologisk sett finnes det bare to kjønn. Barn trenger tydelige voksne for å få en sunn identitet. Mange barn mangler foreldrenes omsorg. Tegn i tiden er også hastverket. På barns bekostning.

Det er Palmesøndag

Uten påskens budskap - død og oppstandelse - hadde vi ikke hatt påskeferie, som vi har i Norge. Vi skiller oss, også der, fra resten av verden.

Om du tror at det er noe mer, noe større enn oss, eller ikke, handler om hva du bruker; fornuft / intellektet. Eller hjertet / følelsene.

«I fornuftet lys svinner troen», tror det er Jan Wiese. Fint.

Når vi overveldes av frykt og mister kontrollen, blir vi som hjelpeløse barn. Da griper vi til troen. Barn som vokser opp i kaos, har ingenting å gripe tak i, ingen psykofysiologisk forsvarsstrategi.

Det finnes mange små barn som har ingenting.  Hva skjer med dem?

Lørdag 1.

Barn har bare rettigheter. Voksne har bare skyldigheter. Når vi legger forholdene til rette for barn og unge, skaper vi en annen og bedre verden.

Carsten Jensen, dansk forfatter, har i dag en kronikk i Aftenposten med et bilde, «Earthrise», tatt i desember 1968 av Apollo 8 - astronaut William Anders. 

/ .. / «Vi skal tenke på oss selv som formødre og forfedre til mange generasjoner fremover og ikke se fremtiden som en losseplass for uløste problemer.

Vi skal være som den bestefaren som planter et tre han vet at han selv aldri kommer til å sitte i skyggen av. Vi skal si som apacheindianerne: Vi arver ikke Jorden av våre forfedre. Vi låner den av våre barn».

Han avslutter: «Midt i ruinene av en natur som en gang var, skal vi skrive vårt manifest for håp. Og ikke bare skrive det, men handle etter det: Et vennligere samfunn der det inntrer mer enn bare en våpenhvile i krigen mellom oss og naturer, ja, kanskje til og med de første tegn på en begynnende harmoni. På den planeten vil jeg gjerne bo. Det samme vil millioner av truede arter».

Les denne kronikken, og spesielt politikere oppfordrer jeg til å lese denne. Av alle de milliarder solsystem i universet, det er bare vi - her - som kan redde denne planeten.  

Og når vi langsomt begynner å innse at vi - i likestillingens navn -  produserer barn med psykisk dårlig helse, er mye vunnet.

Tirsdag 28.

Hvordan blir vi harmoniske mennesker fulle av kjærlighet?

Mandag 27.

«Kjærligheten

er svaret på

menneskenes livsproblem

Harmoniske mennesker starter ikke krig»

Erich Fromm

Det er søndag 26.

Om barn og om hvor feil det blir ...

I Dagsavisen 8. mars: Land med betalt pappaperm tredoblet. (I en stripe til høyre: Rekordlav fruktbarhet i Norge i fjor). «Det er klare bevis for at permisjon for alle foreldre ikke bare forbedrer barnets helse i løpet av det første året, men også er bra for likhet mellom kjønnene og økonomiske likheter», Jody Heyman og Aleta Sprague, forfattere av boka «Equality within our lifetimes».

Forbedrer barnets helse i løpet av det første året ...

I 2012 hadde nesten 90% av alle barn i alderen 1-5 år plass i barnehage.

Hvor mange av dagens 12-17 åringer er psyke med rusproblemer, selvskading, depresjoner, diagnoser, medisinering ...

Økonomiske likheter og likhet mellom kjønnene har godt på bekostning av barn og unges psykiske helse. det er Sammenheng mellom den tidlige barnehagestarten i de formative årene grunnmuren i livet skal bygges  - og barn og unges psykiske helse. 

Men vi skjønner fremdeles ingenting av forebygging. Vi skjønner ikke at regningen kommer senere ... Det samme som med klimautslippene. 

Hallo politikere! Ser dere ikke hvordan de hjelpeløse små er uten mulighet til å beskytte seg? Hvordan de er prisgitt menneskene rundt seg ... uten å kunne forsvare seg.

For det er altfor mange voksne, som ikke vet hvem de selv var som barn. Som ikke vet at alt det vonde de opplevde, ligger fortrengt inni dem. Som ikke forstår at de følelsemessig blir trigget av barn utenfor dem selv. Som derfor er avstengt.

Teknokrater vet ingenting om barn. Og de er ikke interessert i ny kunnskap, akkurat som såkalte spesialister og eksperter. De handler alle ut fra sitt intellekt. Som de som barn - for å overleve - søkte tilflukt. Jeg vet det. Vi hadde ikke overlevd ellers.

Vi må gi barn og unge Håp om deres framtid. Og jeg er overbevist om at det vil skje noe med psyken deres. Når vi gjennom handling viser at vi begynner å bry oss, om dem, vil det skje noe på innsiden ...  Som i det ytre så også i det indre.

Start et nytt parti. Start er nytt parti med de beste av de beste. De som kan kommunikasjonens edle kunst. De som har lært seg å lytte og som forstår seg selv, og hvorfor. De finnes.

Vi trenger seriøst et nytt parti bestående av mennesker som innser at vi står overfor store alvorlige problem. Problem, eller kall det heller utfordringer, som vi må begynne å gjøre noe med i dag!

Fredag 24.

I Fredagskronikken i DN (Dagens næringsliv) skriver Mai Rege, medlem av Equinors bedriftsforsamling om kampen for selvbildet som kan bremse energiomstillingen. «I Norge er vi oppsiktsvekkende lite bekymret for klimautfordringene, i følge en studie ... / ... /».

I følge en FN-rapport kan vannmangel skape grobunn for en nær forestående global krise, limt inn i dagboken, fra DA (Dagsavisen) i går. Det er vannmangel flere steder i verden. (Jeg har blitt bevisst min bruk av vann).

Det er mangel på helsepersonell i Europa. Og jeg kunne fortsatt å ramse opp katastrofene, men til hvilken hensikt? Lenge var vi, her oppe i utkanten av verden forskånet, men bombarderes nå med kaoset som hersker i verden. Vi er en del av menneskeheten - og vi kommer ikke unna.

Og ikke ville ta innover seg klimautfordringene, handler om nordmenns selvbilde, ja, men det handler om mye mer.

Kanskje må vi begynne med å fjerne postulatet: Foreldre gjør så godt de kan? Det handler ikke om å skyldbelegge, men om å ta ansvar.

Torsdag 23.

The Light of the World, (Verdens lys) er et maleri malt av den britiske viktorianske kunstneren William Holman Hunt (1827-19209). Maleriet viser Jesus som står med en lykt i hånden og banker på en dør dekket med eføy. Da noen påpekte at døren manglet håndtak, svarte Hunt: «Dette er døren til menneskehjertet og den kan kun åpnes fra innsiden».

Gud er som solskinn, men fordi vi holder vindusskoddene lukket, lever vi i mørket, skrev den kristne mystikeren Dame Julian of Norwich.

Som barn blir vi født med vidåpne dører og uten vindusskodder. 

Onsdag 22.

Et barn kommer til verden, liten og forsvarsløs, fullstendig avhengig av sine foreldre. Barnet blir omfavnet av foreldrenes kjærlighet. En kjærlighet som beskytter og stimulerer. Barnet kan ikke leve og få en god oppvekst uten denne kjærligheten.

For oss mennesker er kjærlighet like viktig som mat.

Et barn som kjenner og vet at det er elsket blir et trygt barn. Et trygt barn åpner sin kropp og sin sjel mot dem som elsker og respekterer han, mot de som lytter og forstår hans behov og rettigheter.

Tirsdag 21.

Årets lykkekåring er gjennomført av FN. Årets rapport rangerer livskvaliteten i 137 land. Norge ble sist av de nordiske landene.

Jeg ser Lykke som den fjerne slektningen til Glede.

Jeg tenker at et menneske som fra begynnelsen får leke sine egne leker, blir lykkelig. Ut fra denne lykkefølelsen, utvikles en romlig følelse, en indre Glede. Gleden (og takknemligheten) over å være til, være seg selv i sin egen kropp. Det lekende barnet vil som voksen være sikker på sin identitet, vite hvem hun er.

Livskvaliteten er sikret.

«Det du opplever i barndommen har du med deg hele livet», sa Marit Skivenes, professor og utvalgets leder i Barnevernsutvalget, da hun overrakte 118 tiltak for å bedre rettssikkerheten i ulike faser i barnevernets arbeid. «Trygg barndom, sikker framtid», kalles denne rapporten.

Disse utallige rapporter hjelper lite, når vi fremdeles ikke forstår at det ufødte og små barn opplever, vil prege dem videre i livet. Det å sende hjem mor og barn før ammingen er i gang, er én av utallige måter å gjøre det utrygt og vanskelig for barnet på.

«En god begynnelse er avgjørende for at vi skal få enda flere trygge og friske ... ». Blindeforbundets førerhundvalper er bedre ivaretatt enn babyer på norske sykehus.

Mandag 20.

Der blomstenes røtter

ikke finner

feste

skjer ingen vekst

ingen modning

bare død

Så også med

mennesket

Der kjærlighetens røtter

ikke finner

feste

skjer ingen vekst

ingen modning

ingen vekst

Ingen modning ingen vekst

 ingen modning

bare

stagnasjon

 og død

- Utfra tanken om mor og barn som en hellig enhet, skrev jeg dette (2023).

Det snakkes om at livet skal mestres, som om det å leve er en kamp som må utkjempes. Når skal vi komme til innsikt at dette er et umodent stadium i menneskets utvikling? - Uten livskraft uten kjærlighet, intet liv.

For alt handler om kjærligheten i det lille mennesket. Kjærligheten vi alle har fordi vi er mennesker - som en liten del av Helheten. Når vi blir redde, kjenner vi hvor små vi egentlig er.

Det er søndag 19.

Ser at jeg glemte ordet woke i går. Det foresvever meg å ha lest at kvinner er mere woke enn menn. (Disse ord vi skjuler oss bak ... ) I dagboken limte jeg for noen uker siden inn:

Arkivert

Slik moderne norske

kvinner har blitt, er det

best å vere ungkar - og

ete boksmat.

Øystein Storeide i Sunnmørs-

posten, sitert i Dag og tid

8. mars 2013

Hva skjedde i likestillingens og feminismens ånd? Det var de små menneskene (barna) det gikk ut over.Er det noen som tvile, når vi går inn på barn og unges psykiske uhelse, diagnoser og medisinering. Dette bare fortsetter å utvikle for vi vil ikke se hvordan alt henger sammen med alt, hvordan alt henger sammen med Begynnelsen. Vi vil ikke forstå, for da må vi føle på vårt eget. Årsaken får sin virkning, men vi fortsetter vår liv med øynene lukket.

- Og ellers tror jeg på likeverd. At vi som mennesker har lik verdi.

Men verdier er ikke salgbart i en verden der menneskeliv ikke er økonomisk lønnsomt. Der mennesker som tar hånd om mennesker ikke blir verdsatt for den jobben de gjør. Jo lenger bort fra mennesket du befinner deg, jo mer betalt har du.

«Dritten» vi har på innsiden speiler seg i det som skjer i det ytre. Det jeg sender ut får jeg tilbake. Egentlig ganske enkelt. Smiler jeg, får jeg som regel alltid et smil tilbake ...

Hvor lenge er det til vi innser vårt egt ansvar?

Det vil skje når menneskets bevissthet har utviklet seg til å se seg selv som en del av naturen, ikke som en hersker av den. Hovmot står for fall og naturen viser det på stadig flere kraftigere måter. Det er en sammenheng mellom vår bevissthet og Moder Jords fysiske tilstand.

Det finnes nok til alle.

---------------------------

Tittel: KONSEKVENSER 1

De umodne

tarmer lever nyrer

og kortisol blandet med

testosteron

fra hjerner

flyter nedover

små kropper

ånder av

ensomhet

gjennom

kunstnerens

indre blikk

Hva holder vi på med?

(2021)

Lørdag 18.

På tal om bevissthet torsdag. I avisen Dag og Tid 10 mars:

«I Högre finn ein vel så mykje woke som i Raudt, og undersökningar syner at kvinner gjerne er meir woke enn menn. Identitetspolitikken fylgjer sjölvsagt identitetspolitiske skiljeliner, ikkje högre-venstre-aksen. 

Resultatet er alt anna enn vent. Samstundes som Nasjonalmuseet hoverer identitetspolitisk, kan Noregs rikaste kjöpa ein bit av ... », skrevet av Håvard Rem.

Identitet er i teksten til Rem bundet til politikk, politiske skillelinjer og politisk.

Jeg googlet ordene: «Identitet handler om å vite noe om hvem man er som menneske. Identitet svarer på spörsmålet: Hvem er jeg?

Woke (engelsk for våken, oppvåknet) er et uttrykk fra afroamerikansk slang som betyr å väre våken og oppmerksom på sosial forskjellsbehandling».

Vår identitet har blitt erstattet med et personnummer, upersonlig og kjönnsnöytralt.

For altfor mange starter det töffe livet tidlig. De krenkende barna blir til traumatiserte voksne som skaper traumatiserte samfunn.

Om vi ikke skal fortsette å produsere traumatiserte umodne voksne, er det på höy tid at vi begynner å interessere oss for de dypere Sammenheng.

Jeg er samfunnet. Alle Jeg utgjör vi vår lille del av det samfunnet som omgir oss. «Når vi tror at samfunnet må forandres for at vi alle en eller annen gang skal kunne leve gode liv, sitter vi fast i en barnlig avhengighet», (Barnet).

Nok en gang refererer jeg til boken med den i tiden ultimate tittel:

«Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn».

Torsdag 16.

«Unngå å bli traumatisert enda mer av et medisinsk system som har gjort naturvitenskap til en ideologi, når det oppstår kroppslige symptomer», (F.R.).

Jeg vet at det er sånn det er. Det har tatt meg mange år å finne meg SELV. Mange år å forstå at den psykiske belastningen for og i kroppen, utviklet fysisk sykdom. Er dette vanskelig å forstå?

Det handler om bevissthet.

Det handler om barnet som ubevisst skjermet seg for Smerten. Barnet som ikke visste. Dette lille mennneskeBarnet som var meg, vokste bare utenpå. Som i en hinne, uten kontakt.

Det er søndag 12.

«Traumatiske livserfaringer setter mennesker i en tilstand der psyken spaltes fra kroppen», fra Hvem er jeg i et Traumatisert og Traumatiserende samfunn.

Det glemte Moderskapet. Hva visste jeg om det å være mor annet enn det jeg hadde opplevd med min egen mor, som hun hadde opplevd med sin? Det var en årsak til mitt hat og selvforakt ... Det finnes alltid en årsak. Jeg tenkte på det i går. Foreldre blir oppringt av politiet og helsevesenet (fra Holmenkollen) og anmodet om å hente sine mindreårige overstadige berusede barn, og de svarer at nødetatene får kjøre dem hjem.

Det finnes alltid en årsak. Det finnes alltid en årsak til at foreldre svarer som de gjør. Og til at barn og unge ruser seg.

Morsrollen og fars rolle. Vi helte barnet ut med badevannet i vår iver etter å bli likestilte ... Vi forstår ikke mye av det lille barnets oppsugingsevne ... eller om barndommens konsekvenser ...

Vi produserer barn med psykiske utfordringerpå grunn av for tidlig barnehagestart og ingen eller liten hjelp til nyblivne mødre som ikke vet så mye om morsrollen. Hjelpen senere handler stort sett om diagnostisering og medisinering

Vi er uten kunnskap og innsikt om Sammenhenng.

Tirsdag 7.

Fra dagboken oktober 1999

Hat og selvforakt - to ord som kom opp i går / ... / og jeg forstår nå at det er det jeg kjenner for meg selv - som jeg ikke VIL kjenne, mitt eget hat og min egen selvforakt. Og det stemmer med hvordan jeg ser meg selv i speilet ...

Jeg hadde gått i psykoterapi i nesten to år, da forakten for meg selv tvang seg fram. Det finnes mange måter å prøve å slippe unna på. Jeg trøste-spiste. Andre slutter å spise, skjærer seg, går inn i depresjon, tar livet av seg, ruser seg.

Men Smerten finnes der. Hele tiden. (Smerten V).

Mandag 6.

På planeten jorden finnes det (enn sålenge) en menneskelig uverdighet. Det finnes en overvekt av ubevisste mennesker med traumatiserte psyker. Mennesker med «verdier» styrt av rasjonelle analyser og overdreven inntjening.  Mennesker med stort ego som tror at alt handler om det som finnes i ytre; i det materielle som penger, status, utseende og titler. Mennesker som lever uten sammenheng, uten mening. Mennesker som ikke kjenner seg selv, mennesker som ikke vet at de på innsiden har en opprinnelig egen vilje og ansvar for sitt eget liv. Den siste tidens virak rundt influensere, viser med tydelighet, for den som vil forstå, hvor traumatiserte vi som samfunn er.

Ord kan lett dekke over, tilsløre virkeligheten. Mot Edward Munch kan vi ikke verge oss. Skrik ble endelig hørt, Angst gjenkjent og bygget ble omsider en realitet. Munchs traumebiografi, i sin råeste form, går rett inn i det menneskelige. Kan vi si at han var datidens influenser, og at vi fremdeles bare velger å kalle det kunst, for å slippe unna ... ?

Neste gang du ser noe av Munch, kanskje du kan gløtte inn, være åpen for din egen traumebiografi?

Lørdag 4.

Og ikke bli trodd. Et barn sitter i en voksenstol en rettssal. Hun bruker ord dommerne ikke forstår. Mannen som seksuelt har traumatisert henne, blir frikjent. Det skjedde i Sverige denne uken. Det har skjedd før og det kommer til å skje igjen. Og barnet blir enda mer skadet i sin kropp og i sin sjel.

For å kunne forstå barn, må dommerne ha innsikt i sin egen traumebiografi. Dette er grunnleggende for rettssikkkerheten, ellers fortsetter de voksne og beskytte de voksne.

I 2012 satt massemorderen i rettssal 250. 'På innsiden' var han et seksuelt traumatisert barn, et barneoffer som ble en voksenovergriper. Men vi ville ikke vite noe om barndommen hans.

Så lenge dører til barndom - og barndommens fortrengte følelser - forblir lukket, fortsetter vi i de gamle hjulsporene. Det settes diagoser og skrives ut piller. Til glede for legemiddelindustrien, som tjener rått på vår uvilje mot ikke å ville vite noe om den menneskelige psyken og om våre psykotraumer ...

Vet du hvem du er i dette vårt Traumatiserte samfunn?

Torsdag 2.

Søndag gikk jeg inn skolegården på Uranienborg skole i Oslo. Jeg tenkte på årene som har gått - på livet mitt - hvordan jeg overlevde (innenfor hinnen min) og tross alt klarte å utdanne meg, få barn ...

Og hvor forunderlig livet har sett til at jeg har truffet hjelpsomme mennesker på min vei. Jeg hadde virkelig ikke klart meg ellers.

Og jeg tenkte på hvor mange år det har tatt å bli meg selv. Jeg kjenner at jeg blir trist her jeg sitter, men jeg vet dette er min livs-vei.

Det er faktisk sant at på seg selv kjenner man andre, men det forutsetter at man kjenner seg selv, at man har innsikt i sin egen psykotraumebiografi.

Jeg husker så godt mitt første foredrag - om barndommen. Jeg hadde tegnet et menneske med tydelig skille mellom hodet og kroppen. Det lille barnet som hadde gjemt seg, dukket opp senere ...

Det var på den måten jeg overlevde.

Svært langsomt har jeg fått kontakt med kroppen, langsomt for cellene var fulle av minner ... (og fremdeles finnes det noe ...)